Jula varer helt til Ramadan

Vil flere selskaper følge norske Coca-Colas reklame-suksess fra i fjor?

Det bor mellom 200.000 og 300.000 norske muslimer i landet. Det er med andre ord den klart største ikke-kristne religiøse gruppen i Norge.

Muslimer som gruppe er åpenbart svært mangfoldig, og det er på ingen måte slik at muslimer utgjør en enhetlig kjøpegruppe. Akkurat slik som resten av befolkningen.

Men det finnes definitivt et uoppdaget markedspotensiale.

Kommentar: Jeg dro til et slemt land og lærte ungene mine å svømme politisk korrekt 

Hver senhøst starter butikkenes julekampanjer. Juleprodukter fyller opp butikkene, og reklamene er dominert av jul i ukesvis. I mindre grad, men også med egne produkter og reklamer, blir påske markert kommersielt. I de siste årene har også amerikanske festligheter som Valentines Day og Halloween fått stadig større plass i norske butikkhyller og på reklameplakatene.

Om sommeren blir også Pride, festivalen som feirer og setter søkelys på kampen for skeives rettigheter, også i stadig større grad gjenspeilet i norske butikker.

Flere landsdekkende butikkjeder som Clas Ohlson, TGR, H&M og Nille har egne Pride-produkter til salgs i regnbuens farger. Det er et tydelig og viktig tegn på inkludering og anerkjennelse i mainstream kulturen når Pride blir alminneliggjort på denne måten.

Særlig med tanke på at homofili bare for få tiår siden var tabu og sågar juridisk forbudt i Norge.

I fjor kjørte merkevare-giganten Coca-Cola i gang sin første store Ramadan-kampanje i Norge, og det vakte oppsikt. Til og med medier i Russland og Pakistan hadde oppslag om kampanjen. Selvfølgelig lot ikke reaksjonene i ytre høyre vente på seg, men i det store og det hele ble kampanjen svært positivt mottatt, både i storsamfunnet og ikke minst blant muslimer selv.

Kampanjen besto blant annet av en morsom gimmick på Oslo sentralbanestasjon, med en «fastende» Coca-Cola-brusautomat, som man ikke kunne kjøpe fra før fastetiden var over ved solnedgang. Det medførte selvfølgelig mye gratis reklame fra alle som delte bilder av dette på sosiale medier.

Influencere med muslimsk bakgrunn svarte på spørsmål om Ramadan på Instagram og Coca-Cola-logoen fikk en halvmåne.

Det universelle kos-konseptet til Coca-Cola ble implementert rundt fastebrytingen, som gjerne er en koselig sammenkomst med familie og venner som spiser et godt måltid sammen.

Det ble også produsert en egen reklamefilm, som viser en ung norskmuslimsk kvinne, som blir overrasket med en fastebrytingsmiddag på sykehjemmet hun jobber, med skikkelig feel good vibes. Reklamebyrået som sto bak, Trigger, vant internasjonal anerkjennelse for kampanjen, med blant annet Epica-prisen, som kan sammenlignes med Golden Globe innen bransjen.

Les også: En merkedag for kjærligheten! Klart vi trenger det

For de som ikke kjenner så godt til Ramadan, så er det en måned hvor spirituell renselse i form av faste og gode gjerninger står i fokus.

Måneden leder opp til Eid, som feires med gaver, nye finklær, søtsaker, masse god mat og sosiale sammenkomster. Ramadan og Eid kan minne litt om advent og jul, og det er helt klart en periode hvor det brukes ekstra penger på både matinnkjøp, gaver, pynt, godteri og klær.

Ergo er det et marked, som det rett og slett er dumt av butikkene å ikke henvende seg til.

Hva om Kiwi og Meny kjørte Ramadan-tilbud på frukt og grønt? Hva om Nidar produserte Ramadan-marsipan? Hva om Nille hadde et bord med Ramadan- og Eid-dekorasjoner? I USA blir minoritets-høytider som jødiske Hanukkah og kinesisk nyttår, markert i store butikkjeder, med egne produkter og tilbud.

Da Coca-Cola kjørte Ramadan-kampanjen i fjor, betegnet Nina Marianne Iversen, professor ved BI, den som risikofylt fordi man knytter en etablert merkevare til noe som kan vekke negative assosisasjoner og stereotyper hos mange.

Hun berømmet Coca-Cola for å være tøffe, og Coca-Cola fremhevet i sin kommunikasjon selskapets lange tradisjon med å være tidlig ute med å støtte både kvinnekampen, borgerrettighetskampen og skeives kamp.

Coca-Cola er en såpass tung aktør, at de tåler kontroverser. Men vil andre selskaper tørre?

For som SAS-reklamen nylig viste, så kan reklame som berører identitet og flerkulturell tematikk, skape enormt trykk. En bombetrussel ble rettet mot reklamebyrået som laget filmen i København, og en lignende reaksjon fikk også mobilselskapet Telia i fjor, med sin reklamefilm om frihet. Her vises blant annet en kvinne som tar på seg og en kvinne som tar av seg, hodeplagget hijab.

Faktisk.no: Innsikt: Dette skjedde etter den omstridte SAS-reklamen

Hovedkontoret til Telia mottok en trussel, som det viste seg å være en ungdom som sto bak. Til tross for kontroversene vil nok de fleste mene det var en vellykket kampanje fra Telia sin side, med tanke på både rekkevidde og merkevarebygging.

Vi vet fra flere undersøkelser at skepsisen og negative fordommer mot muslimer er utbredt i Norge.

Derfor kan samfunnsbevisste selskaper og butikker gjøre en viktig jobb i å normalisere og ufarliggjøre muslimer, ved å for eksempel markere Ramadan og Eid med tilbud som alle vil nyte godt av, eller egne produkter som både vil være attraktivt for muslimske kunder, men også andre som kanskje har lyst til å delta litt i Ramadan og Eid, eller ønsker å tilrettelegge på arbeidsplass, skole eller barnehage. I tillegg til selvfølgelig å tjene penger. Det er snaue to måneder igjen til Ramadan, her gjelder det bare å satse!