Joes valg

Med sitt valg av visepresidentkandidat, har Joe Biden lagt til rette for USAs første kvinne i Det hvite hus.

Kamala Harris ble tirsdag kveld ikke overraskende utpekt til å være makkeren til Demokratenes presidentkandidat Joe Biden ved valget i november.

At han skulle ha en kvinne ved sin side, bestemte Biden seg for allerede i mars under en debatt med Bernie Sanders.

Les også: Det hadde vært upassende og katastrofalt om Biden ikke hadde valgt en farget kvinne

Det løftet styrte hånda hans, og er jo et utgangspunkt som kan antyde at Biden ikke valgte den beste, men den beste kvinnelige kandidaten. Mye tyder på at hun er den rette kandidaten. Punktum.

Valget virker logisk, selv om lista med navn som amerikanske medier har spekulert i, var lang.

Mange kunne sikkert vært spennende kandidater, men 55 år unge Harris virker likevel å være et sterkt kort. Fargerik der Biden er grå, kraftfull der Biden er spak, og på vei framover der Biden tross sin retning mot Det hvite hus, er på vei ut.

Harris har afrikansk-indisk bakgrunn, og er nå senator for California. Hun er en av overraskende få svarte kvinner med politisk erfaring fra toppnivå i Washington DC. Denne erfaringen er selvsagt vesentlig, og hun har markert seg som en hardtslående politiker. Og hun har tidligere vært justisminister i USAs største stat, California.

Bakgrunnen fra den på alle vis mektige hjemstaten kommer godt med når penger skal samles inn.

At hun allerede har vært gjennom en nominasjonsvalgkamp, med alt som følger av medial spavending av liv og lære, taler også til hennes fordel. Sannsynligvis er alle eventuelle skjeletter ute av skapene.

Hun har en svært høy stjerne i det demokratiske partiet, og har vært sett på som et av partiets største navn for framtida. Derfor kastet hun seg da også inn i nominasjonsvalgkampen i fjor. Der markerte hun seg som en av Bidens største kritikere, et poeng president Trump det siste døgnet har visst å hyle opp om.

Men dette er også litt av grunnen til at Harris ble valgt.

Les også: –  Det som skjer nå kan være det som skal til for å slå Trump

At hun og Biden har vært i åpen strid tidligere, men nå skal jobbe sammen, er jo selvsagt et poeng for Demokratene: Høstens valg handler om én ting, om å stå sammen, på tvers av alle skillelinjer og tidligere konflikter, for å vinne over Donald Trump. Det er jobb nummer én, to og tre for Demokratene. For USA og verdens beste.

Før han er ute av veien, er det knapt et politisk spørsmål som kan diskuteres. USA må først stabiliseres.

Kamala Harris virker nesten å være gryteklar ikke bare for nestledervervet, men også for selve presidentjobben. Det er ingen uvesentlig kvalifikasjon når Joe Biden i høst med stor margin vil bli den eldste presidentkandidaten noen gang.

Mennesker på 78 (Biden er født 20. november 1942) år er skjøre størrelser, uansett tilsynelatende fysisk og psykisk form. Naturen er lunefull. Livet er lunefullt. Få vet det bedre enn Joe Biden, som har opplevd flere tragedier og nedturer enn de fleste.

Det er bare tredje gang en kvinne har vært nominert som visepresidentkandidat for et av de to store partiene.

Ved valget i 1984 var Demokratene og den historiske visepresidentkandidaten Geraldine Ferraro sjanseløse mot Ronald Reagan. I 2008 overrasket John McCain mange med å ta med seg Sarah Palin på laget. Heldigvis endte det ikke godt for dem. Flørten med Palins støttespillere på ytre høyre-fløy slo feil og Barack Obama vant.

Valget av Palin understreket tommelfingerregelen i USA om at visepresidentkandidater kan skade, men ikke hjelpe noen med å bli president.

Regelen kan nå stå for fall. Harris/Biden er en interessant duo, der visepresidenten kan få en mer framtredende rolle enn det som er vanlig. Bidens alder en en åpenbar årsak og utfordrende x-faktor, men også på grunn av Harris’ egen posisjon og ambisjon.

Les også: Her er noen av kvinnene som konkurrerte mot Kamala Harris - og hvorfor Harris var favoritt

Hun har en større personlighet og en mer selvstendig rolle enn andre VP-kandidater tidligere.

Hillary Clinton fikk, for å si det sånn, ikke mye konkurranse om oppmerksomheten fra sin makker. Noen som husker navnet? Tim Kaine. Mens Biden har ligget lavt under koronaen, har Harris stått på barrikadene. Det borger for en ny type dynamikk mellom en president og hans nummer to.

Utpekningen av Harris er derfor så mye mer, det er langt på vei valg av neste leder for det Demokratiske partiet.

Biden vil være nesten 82 hvis han skulle gå for gjenvalg i 2024. Han har ikke sagt at han ikke satser på to perioder, men det er underforstått at det blir med én. Nominasjonskampen ebbet ut da det demokratiske partiet ga sine føringer om at de skulle samle seg rundt Biden.

En politisk helgardering, en kjøttvektsvurdering – hvem har tyngde nok til å flytte på Trump?

Harris kasta inn håndkleet i nominasjonskampen lenge før de andre «ungdommene». Men Pete Buttigieg, Beto O’Rourke og Amy Klobuchar, har alle som Harris, framtida foran seg.

Om fire år står det mest sannsynlig mellom dem, men med Harris nå i tydelig føring. Og skulle skjebnen igjen være ublid mot Biden, kan ingen stå i veien for Harris.

Det betyr at USA om fire år igjen kan skrive historie og endelig få sin første kvinnelige president.

President Kamala Harris. Og kanskje er tida da moden for enda mer historieskriving. Demokratenes nye, vensterorienterte ledestjerne Alexandria Ocasio-Cortez og Harris har allerede samarbeidet godt i Washington DC. Kan hun bli visepresident? To kvinner i Det hvite hus? Med progressive ideer og tillit blant ungdommen. Det er jo en fascinerende, håpefull tanke.