Kommentar

Jeg gruer meg til 2021

Det tok ikke lang tid etter å ha sett verdens første eldre kvinne bli vaksinert mot korona denne uka i Storbritannia, før jeg ble nedtrykt.

2021 har ligget som et Soria Moria slott framfor oss for å holde ut «annus horribilis pandemesis».

Men nå er det knapt tre uker til vi skal skimte det forgylte slott, og jeg fikk en følelse av at vi kommer fram med altfor mye rusk i snippesken. 2021 skal starte med en tredje bølge. Et nedstengt Soria Moria med smittevernlapp på døra i lockdown 3.0. En slags winter is coming-gjentakelse, som i «Game of Thrones» betydde varsel og årvåkenhet mot det som skulle komme.

Les også: – Her er det bare for komikere å skjerpe seg

Neste år blir bare en ny sesong med åpen slutt. Jeg husker jeg var på vinterferie i et varmt land i februar i fjor og lo av hysteriet. «Kineserne spytter jo mye mer enn oss, er en milliard mennesker, ikke rart de smitter hverandre», sa jeg til en mann fra Bærum, som hadde valgt varmen framfor alpetur med gutta og fløyteblåsing på bar.

Det var helt utenkelig at en hel verden kunne rammes.

Jeg ble skikkelig sjuk da jeg landet. Lå helt utslått på sofaen og orket knapt å gå på do. Det var ingen mulighet å komme gjennom koronatelefonen, og da lockdown 1.0 var over, var det for seint å teste seg.

Så begynte dugnaden, og Norge har tross alt funnet opp det ordet, så dette kunne vi. Vi begynte å klappe for dem som hadde en funksjon i samfunnet. Vi begynte å strikke, lage surdeigsbrød og drev med hjemmegym. Vi dro på ferie til Lofoten og fikk sjokk over hvor elendig turistene har det i Norge til vanlig, med innstilte ferjer og hoteller der du måtte kjøpe frokosten på nærmeste Circle K. Vi har ikke flydd, vi har slutta å gå ut og bruke masse penger på byen, bortsett fra fest inni en grotte en kveld, vi har kjøpt masse nye elbiler, elsparkesykler, hengekøyer og satt netthandelrekord.

Les også: Raymond om Oslos uteliv: – Bedre å holde helt stengt til viruset er slått ned

Vi har lært at det er viktig i livet med de nære tingene, at det å beskytte besteforeldre og diabetikere er en dåd som hele samfunnet tar svært på alvor. Det elsker jeg.

Derfor gruer jeg meg til 2021. For det ligger såpass mye innestengt sydentur i oss, som Johan Golden sa på «Nytt på nytt», at 2021 kommer til å bli stygt.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Jeg gruer meg til vi driter i bestemor, fordi vi vil på jentetur til Køben.

Jeg gruer meg til vi skal bestille Thailand-tur neste vinter fordi vi trenger D-vitamin, noe vi tydeligvis klarte oss fint uten i år.

Jeg gruer meg til vi setter forurensningsrekord i antall emballasje og innpakning av det vi kjøper på nett, alt det rælet vi får laget i Asia, fordi vi vil ha det, ikke fordi Asia lager det.

Jeg gruer meg til jeg ikke klarer å stå imot neste sommers badedyrtrend.

Jeg gruer meg til enda større, klumpete joggesko.

Jeg gruer meg til oljeboringsdiskusjonene der naturen taper og kanskje bare to generasjoner vinner.

Les også: Sykepleiere slår alarm om legevakt i Oslo: – Vi har stått i frontlinjen i hele pandemien

Jeg gruer meg til nye abortlover i verden og generell innskrenkning av jenters frihet.

Jeg gruer meg til nye forhandlinger der vi får enda billigere snus og brus og enda strengere asylpolitikk.

Jeg gruer meg til en ny brann i Moria-leiren og sultkatastrofer i Afrika.

Jeg gruer meg til at hviterusserne ikke orker å kjempe mer for friheten sin, at de ikke klarer å holde unna opprørspolitiet mellom boligblokkdemonstrasjonene sine.

Jeg gruer meg til at Khio-debatten aldri tar slutt og at det utdanner seg folk med master i ID-politikk.

Jeg gruer meg til nye krav om statuer som må rives og gater som må gjøres om.

Jeg gruer meg til rasismedebattene som går i ring og roper om akkurat det samme.

Jeg gruer meg til å møte meg selv i døra med gammeldagse holdninger og utdaterte vitser, kanskje gravd fram fra Haram-arkivet til NRK.

Jeg gruer meg til flere selvmord og verdensdager for psykisk helse med tall som aldri går riktig vei. Nedover!

Jeg gruer meg til nye C-kjendiser i Maskorama.

Les også: Han sa korona var «som en liten influensa». Nå er Paulos mor død: – Hun lyttet til ham (+)

Jeg gruer meg til nye konspirasjonsteorier om vaksiner, verdensherredømme og spedbarnsspisende pedofile politikere.

Jeg gruer meg til folk dør i rasulykker, bilulykker og forlis.

Jeg gruer meg til Russland hacker oss også neste år.

Jeg gruer meg til neste generasjons TikTok.

Jeg gruer meg til høljeregn i juli og århundrerekorder på flom og skogbranner.

Jeg gruer meg til å lese om sølvkre, flott og sengemidd mer enn hvordan vi skal få fred i Midtøsten.

Jeg gruer meg til å bli skuffet over Joe Biden.

Jeg gruer meg til Hongkong gir opp sine verdier og gir etter for Kina.

Jeg gruer meg til at vi aldri lager lyntog til Bergen og Trondheim og at det historisk bare er nazistene som klarte å ha visjoner om Nord-Norgebanen.

Jeg gruer meg til Gretha Thunberg aldri slutter å streike for klimaet fordi det stadig er nødvendig.

Jeg gruer meg til at steder som Bare Jazz, Last Train og andre fine institusjoner landet rundt ikke klarte seg og forsvant.

Jeg gruer meg til å se at vi rike i Vesten ikke delte vaksinen med fattige land, men gikk over lik for å ta den sjøl først.

Jeg gruer meg til jeg ser meg tilbake og forstår at jeg som et helt vanlig menneske, ikke lærte en dritt av en global pandemi bortsett fra at jeg slutta å kjøpe inn plastsugerør.

Jeg gruer meg til at mange heller ikke neste år har en kohort å feire jul med, for mange er ikke 5 eller 10 i stua et tema.

Men jeg gleder meg sinnssykt til folk kommer seg tilbake på jobbene sine og ikke sitter hjemme og kjeder seg, for makan til frynsete og nærtakende folkeslag vi har vært dette året. La 2021 komme med altfor mange arbeidsoppgaver, hobbyer og oppussinger, slik at det ikke blir tid til å grave seg ned i kommentarfeltene og de små diskusjonene igjen.

Og jeg håper at med vaksinen kommer vettet også, så vi kan starte det første året inni tjuetjuetallet som en superdugnadsmakt som vant over denne globale dårlige lungekapasiteten. For 2021 må ikke bli et grueår.

Mer fra Dagsavisen