Ingen vaksine for demokratiet

I Israel brukes korona-viruset til å undergrave demokratiet. Utviklingen en ser i «det eneste demokratiet i Midtøsten» bør være et varsel for alle og enhver.

I ISRAEL, JAFFA (Dagsavisen): Det er en kjent sak at autoritære ledere bruker kriser til å befeste grepet om makten. Statsminister Benjamin Netanyahu har tatt det et skritt lenger - han har brukt koronaviruset til å stanse en demokratisk prosess som trolig ville ha ført til at han selv måtte ha gått av.

Netanyahu stengte rettsvesenet, han stengte parlamentet, og han ga etterretningsvesenet lov til å masseovervåke landets borgere. Sofistikerte systemer som ble utviklet for å overvåke palestinere blir nå brukt mot egne borgere. Ingenting er anonymt, staten vet nå til enhver tid hvor du er.

Les også denne: Koronakrisen kan være det Netanyahu trengte for å beholde makten (+)

Demokratiet er i fare, og ikke bare i Israel: Tony Blair i Storbritannia sier at masseovervåking er en pris verd å betale for å få bukt med viruset. Forfatteren George Orwell ville vel ha rødmet. Ingen vestlige demokratier ligger an til å slutte å holde valg. Men valg er langt i fra det eneste kriteriet for demokrati.

Avisen Financial Times har meldt at Kina ved tre anledninger har truet EU, og advart at dersom Europa skulle anklage Beijing for å spre feilinformasjon om korona-viruset, vil det få «konsekvenser» for forholdet til stormakten. Kan dette føre til sensur rundt omkring i verden?

Les også denne: Presset øker for å få sannheten på bordet om Kinas rolle i koronapandemien

Stater vet hvordan de skal få sine innbyggere til å tie. For noen år siden jobbet jeg med en sak om Israels hemmelige atomreaktor i Dimona-ørkenen, da ble det raskt klart at alle med kjennskap til saken vegret seg for å snakke. Med god grunn. Atomteknikeren Mordechai Vanunu satt 18 år i fengsel for å ha avslørt Israels hemmelige atomvåpenprogram. Atomreaktoren kan utgjøre en trussel for millioner av israelere, men de får ikke lov til å debattere det.

Israel er likevel et land som alltid har vært preget av en usedvanlig livlig politisk dialog. Et kjent gammelt ordtak sier at «der det er to jøder er det tre meninger». Men slik er ikke situasjonen lenger. Og spirene som muliggjorde dagens anti-demokratiske korona-tiltak ble lagt for flere år siden.

Et tidlig tegn på at også israelere begynte å bli redde for å snakke fikk Dagsavisen allerede for ni år siden. Jeg snakket med en tidligere statssekretær i det israelske UD, og det var en kjent sak at han var kritisk til sitt lands bosettinger på den okkuperte Vestbredden. Så jeg spurte ham om han støttet en boikott av dem. Da svarte han på en måte som minnet om svarene jeg ofte får i diktaturene i arabiske naboland.

– Jeg kan ikke si hva jeg mener. Jeg innrømmer at jeg er redd, sa den tidligere toppdiplomaten. Israel hadde da akkurat vedtatt en lov som sa det var ulovlig å oppfordre til boikott av bosettingene. Denne loven ble liggende som en klam hånd over den frie debatten. 

Leste du denne? Er det lov å vitse med Holocaust?  (+)

I dag er Israels liberale forskrekket over at etterretningen har fått fullmakter til å spionere på ikke bare landets «fiender». Det er grunn til å være bekymret, men feilen ligger i å tro at dette begynte nå. Selv Dagsavisens samtaler kan ha blitt avlyttet: For få år siden intervjuet vi en libyer fra Tripoli over telefonen. På et tidspunkt kan vi ikke lenger høre libyeren, i stedet får vi avspilt lange minutter av samtalen vi akkurat hadde.

Min første tanke var at kaos hersket i borgerkrigsherjete Libya og at etterretningen der ikke lenger fikk til alt som før. Men kort tid senere snakket jeg med en kilde i Beirut, og det samme skjedde. Da var det ikke lenger tvil i mine øyne - det var hverken libyere eller libanesere som stod bak avlyttingen. Etter episodene gikk all kommunikasjon over til krypterte linjer.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Den anti-demokratiske prosessen i Israel startet lenge før koronaen kom. Men da viruset landet var forholdene klare. Israelernes store feil ble at de trodde at undertrykkelsen av palestinere kunne fortsette uten at det ville påvirke dem selv. Hvor symbolsk er det da at selv overvåkingssystemene myntet på palestinere nå blir vendt mot egne borgere.

Men det er en viktigere lekse her: I det 21. århundret faller demokratier fordi flertallet muliggjør det. Israel vil trolig aldri bli et diktatur som i de arabiske nabolandene, men ikke fordi folks forpliktelse til demokratiet er så dyp. Men heller fordi israelerne er for splittet. Med store immigrantgrupper fra over 100 land er få stater i verden så heterogene som Israel. Og mangfoldet får en uventet bieffekt: ingen gruppering i samfunnet vil tillate at en annen blir for sterk av frykt for selv å bli undertrykket.

Men noe fullverdig demokrati eksisterer ikke lenger. Og det var ikke et militærkupp, som i Sør-Amerika på 1970-tallet, som skapte endringene, men heller det folkevalgte flertallet i landet. Dette flertallet tror foreløpig ikke at de selv vil lide under demokratiets innskrenkinger. Nå i disse korona-dagene må også folk i Europa ta stilling til spørsmål om masseovervåking og unntakstilstand. Men dette må en være klar over: I det øyeblikket en aksepterer endringer i slike spørsmål, starter en kjedereaksjon som skaper andre og dypere samfunnsendringer: For i Israel er situasjonen den at mange ikke lenger anser undertrykking som så forferdelig, mens de som ennå kjemper for et demokrati plutselig er blitt en minoritet.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona