Ingen ting eller ingenting

Vi fyller opp boden og tørker inn hjertet.

Snart desember. En måned fylt av julelys og lett angst, for hvem skal du pakke inn plastikk til i år, mon tro. Det er et lite helvete.

Heldigvis er verden skrudd sammen på en måte som gjør at det er veldig lett å kjøpe en masse dritt som ingen ønsker seg.

Jeg trenger ikke forklare hva «Black Friday» er. Vi har alle sett filmene av folkehav med nordmenn, de der ellers anstendige mennesker blir til små, rabiate hyener.

De presser hverandre inntil kjøpesenter-vinduer og flekker tenner over en miksmaster på salg. Den ender opp i boden ett eller annet sted, trygt plassert i esken sin.

Les også: Advarer mot salgsbløff på Black Friday: – En del produkter går opp i pris

Og jeg trenger ikke skrive at det er nå på fredag, du vet det, fordi det er reklame for det over alt, til og med i den avisen du leser nå.

Og kanskje trenger du ikke denne kommentaren heller, for mest sannsynlig har du allerede lest den, i en eller annen variant, du kan den kanskje utenat.

Jeg burde legge fram tall, om det massive forbruket vårt som bare øker og øker, forbrukerens ansvar, hvordan man burde kjøpe alle julegavene på «Finn.no» eller kanskje bare gi en symbolsk geit så et barn i et fattig land får bruk for velstanden vår. Snakke fram grønne kampanjer, vise avsky og pekefingre.

Så her er enda en sånn kommentar, sikkert til ingen nytte, for karusellen bare fortsetter enda tallene blir høyere og vanskeligere å lese for hvert år, og vi kveles i egen dårlig samvittighet.

Les også: Nordmenn har nest høyest personlig forbuk i Europa

Men viktigst av alt - fortsetter som før.

For hvem er det som står der i blåtimen og knuger seg sammen i kø? Er det pappaen med dårlig råd, han som håper å slippe å ta opp forbrukslån for å gi barna sine en kul julegave?

Eller er det hun med handlenettene, studenten som kildesorterer og bare legger ut grønne planter på Instagram, som endelig har latt belønningssenteret i hjernen ta overhånd?

Vi er mennesker. Som av og til ikke føler oss gode nok, som av og til tenker at den miksmasteren kanskje kan gjøre livet vårt litt bedre, fordi vi konstant blir fortalt at ting er det som kan gjøre oss lykkelige.

Så vi fyller opp boden og tørker inn hjertet. Gir hverandre kilo med plastikk til jul, fordi det er forventa av oss.

Vi forteller oss selv at det ikke kan være så ille å kjøpe noe man trenger på salg. Men så blinker tilbudskiltene forlokkende i øya våre, også ble det litt ekstra likevel. Det aller beste tilbudet er å hoppe av hele karusellen.

Den aller fineste julegaven i år, hadde vært ingenting. Eller – ingen ting. Litt mindre kaldsvetting på Storo-senteret lille julaften. Hvis jeg trenger noe, kan jeg kjøpe det for egne penger. Neste uke. Når kaoset er over.

Derfor sendte jeg ut denne meldingen i år. Sikkert til flere sin lettelse. Bare å copy-paste.

Hei familien min!

I år har jeg et ønske, og det er en jul uten så mange ting. Jeg kommer til å prøve å gi opplevelser, eller noe som kan spises opp. Stor klem fra (sett inn ditt navn her).