Ikke rør pappakvoten

Halve oppvekstutvalget i KrF ønsker å fjerne pappaukene slik at foreldrene selv kan få bestemme fordelingen av permisjonsukene. Resten av utvalget vil redusere fedrekvoten fra 15 til 10 uker.

Utvalgsleder Ida Lindtveit Røse er blant dem som vil gi familiene full frihet på dette området.

Les også: KrF-utvalg vil la bestemor passe syke barnebarn

I dag er ordningen slik at mor og far har en kvote på 15 uker hver som forsvinner dersom de ikke brukes i tråd med kvoten. Videre har foreldrene 16 ukers permisjon som de fritt kan fordele seg imellom.

Fedrekvoten ble innført med fire uker av regjeringen til Gro Harlem Brundtland i 1993. Denne kvoten er blitt gradvis utvidet til 14 uker under den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg, for senere å bli redusert til 10 uker under Erna Solbergs regjering.

Men så fikk Venstre gjennomslag for å øke igjen til 15 pappauker gjeldende fra sommeren 2018.

Og der står vi nå ved inngangen til neste års stortingsvalgkamp. Strategene i KrF ser tydeligvis muligheter til å score politisk på å stramme inn på den tvungne pappapermisjonen.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har ennå ikke signalisert hvor han står i denne striden, men det ligger altså i kortene at KrF vil sende mor mer tilbake til kjøkkenbenken.

Det hører med til bildet at også Høyre holder døra på gløtt for justeringer som kan sikre fleksibilitet for familiene. Høyres programkomité foreslår nemlig å evaluere tredelingen ut fra konsekvensene denne ordningen medfører for familien og samfunnet.

Les også: Utilslørt Vedum-frieri: – Har det streifet deg at du har valgt feil lag?

Som vi skjønner har pappapermisjonen vært gjenstand for politisk strid i årevis.

Historien forteller oss at frivillighet ikke har vært noen farbar vei for far. Først da det ble en tvungen pappakvote, og etter hvert en utvidelse av denne, fikk vi positive resultater som monnet.

I neste runde ble det som ventet et tilbakeslag da dagens regjering kortet inn på lengden, men takket være Venstre ble kursen altså snudd.

Mange hevder at staten ikke skal regulere hvordan foreldre disponerer foreldrepermisjonen i barnets første leveår. Argumentet er at moderne familier selv klarer å ta dette valget til barnets og familiens beste. Erfaringene viser imidlertid at dette ikke er fullt så enkelt.

Her må det være en blanding av pisk og gulrot for å få far til å være hjemme mer med sitt lille barn.

Alternativet er at mor i større grad må stille opp på hjemmebane. Det vil være et tilbakeslag for likestillingen, for det moderne familielivet og ikke minst for karrieremulighetene i arbeidslivet. Vi må slå ring om pappakvoten og dagens tredeling. Ordningen må ikke bli en evigvarende jojo som styres av politikere på stemmefiske.