I skyggen av muren

Trumps Mexico-politikk har skapt et helvete for migranter på Mexicos side av grensen. Vinnerne er Mexicos organiserte kriminelle.

Tre år etter at Trump lovet å bygge en «fantastisk mur» mot Mexico på Mexicos regning er resultatet ikke stort mer enn en forsterkning av det allerede eksisterende grensegjerdet. 

Byggingen av videre gjerde har møtt både miljøprotester, rettslige utfordringer, og budsjettbegrensninger. I forrige uke annonserte Trump at han hadde fått migrantene til å betale 3,8 milliarder dollar til videre utvidelse av gjerdet. Det er selvsagt løgn. Sannheten er at pengene kommer fra USAs skattebetalere gjennom forsvarsbudsjettet.

Les mer: Høyesterett gir grønt lys til grensemur

Migrantene er derimot blitt en viktig finansieringskilde for Mexicos organiserte kriminelle. USAs «Bli i Mexico»-politikk innebærer at migranter som søker asyl i USA, må vente på mexicansk side av grensen på å få sin sak avgjort. Til nå er 57.000 mennesker sendt tilbake til Mexico, og venter i grensebyer kontrollert av kriminelle organisasjoner. Siden bevilgningene til behandlingen av asylsøknader er langt mindre generøse enn til å bygge mur, er det flere måneders ventetid. En undersøkelse fra Leger uten grenser viser at 80 prosent av migrantene har vært utsatt for vold under ferden og ventetiden. Det vanligste er at de blir kidnappet, men slektninger i USA blir presset for penger via WhatsApp. De som ikke betaler blir drept.

Siden det å bli strandet i livsfarlige grenseområder er lite attraktivt, prøver flere å ta seg inn ulovlig. Grensegjerdet fungerer mest som en fartshump, som forsinker smuglere og migranter uten å stoppe dem. I ørkenområdene finner grensevaktene stadig stiger som er brukt til å klatre over, mens andre deler lett kan sages igjennom. Antallet migranter som er tatt på grensen for å ha tatt seg ulovlig inn i USA, er mer enn fordoblet mellom 2018 og 2019, til over 850.000. Det er riktignok bare halvparten av hva det var i 2000, men en annen viktig endring har skjedd siden det: Mens den typiske migranten i 2000 var en mexicansk mann på jakt etter arbeid, er den typiske migranten i 2020 en barnefamilie fra Mellom-Amerika på flukt fra vold, fattigdom og klimaendringer. Nesten halvparten av migrantene oppgir å ha opplevd at et familiemedlem er drept eller forsvunnet i sitt hjemland. Antallet mexicanere blant de som er tatt har falt fra over 98 prosent i 2000 til under 20 prosent i 2019. Flertallet kommer nå fra Guatemala, Honduras og El Salvador, men antallet cubanere og venezuelanere øker som følge av den dramatiske økonomiske situasjonen der. Og mens 87 prosent var enslige voksne så sent som i 2013, var 67 prosent familier eller barn alene i 2019.

I tillegg blir stadig flere deportert allerede før de kommer over grensen. Under sterkt press fra USA har Mexico rustet opp kontrollen både i grenseområdene i nord og sør. Redskapet er den nyetablerte Nasjonalgarden. Den skulle være den store sikkerhetsmessige nyvinningen til Mexicos president Andrés Manuel López Obrador, men det viser seg at 80 prosent av nasjonalgarden er rekruttert fra militæret og spesialstyrker fra politiet. De er opplært til å nedkjempe en fiende, ikke til å behandle desperate barnefamilier, og lite hindrer dem fra å fortsette tidligere ofte korrupte praksis.

El Salvador og Guatemala gikk i fjor med på å bli såkalte «trygge tredjeland» på tross av at de totalt mangler kapasitet til å ta imot asylsøkere, og selv er alt annet enn trygt. Det betyr at migranter som har passert gjennom disse landene på vei til USA, blir deportert dit og ikke til sitt hjemland. I følge Human Rights Watch er 138 av El Salvadoranerne som er deportert fra USA siden 2013 drept. El Salvadors ferske president Nayib Bukele er nå oppsatt på å knekke gjengene som står bak mye av volden, men er i ferd med å militarisere hele landet for å oppnå det. Sist søndag tok han skrittet å bringe militære inn i kongressen for å tvinge de folkevalgte til å godta et nytt lån på 109 millioner dollar for å gjennomføre sin sikkerhetsplan.

Les mer fra Benedicte Bull: Trykkokeren Mellom-Amerika

2019 ble det voldeligste året i Mexicos nyere historie, og volden øker særlig i grenseområdene.  Det er for tidlig å slå fast at det nye grensegjerdet og «Bli i Mexico» politikken har hovedskylden for det, men vi vet fra tidligere at alle slike ytre endringer fører til ny vold ettersom kontroll med landområder og inntektskilder må «reforhandles». Vi som i disse dager koser oss med tv-serien Narcos’ andre Mexico-sesong på Netflix bør huske på at narkotika bare er én del av historien om organisert kriminalitet. Menneskehandel og pengeutpressing har lenge vært en vel så viktig del av businessen. Trumps migrasjonspolitikk har vært en gullgruve for grupper som har fått titusenvis av nye bytter for pengeutpressing samlet rett på dørstokken. Vi kan bare fantasere om hva 3,8 milliarder dollar kunne vært brukt til av andre tiltak enn å etablere et metall- og betongmonument over en presidents tøylesløse populisme, og en hel regions tragedie og demokratikollaps.  

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!