Hvordan vil Trump forlate Det Hvite Hus?

I de 244 årene som har gått siden USA erklærte seg uavhengig av det engelske kongehus, har landets innbyggere neppe opplevd et så underlig år som 2020. Andre år har vært mer dramatiske, med borgerkrig, verdenskrig og med presidenter som bare i navnet har vært i stand til å styre landet. Men året som nå ebber ut kan ikke sammenlignes med noe annet.

Koronaepidemien har rammet hardere i USA enn i andre industrialiserte land, ikke fordi den er farligere der enn i andre land, men fordi USA har hatt den minst kompetente og mest løgnaktige politiske ledelse i landets egen historie.

Fakta taler for seg selv. Smittetall som nærmer seg 20 millioner. Dødstall på langt over 300.000 mennesker. En sykehuskapasitet som nærmer seg bristepunktet for akuttinnleggelser. En president som benekter at viruset er farlig for folkehelsen. Og på toppen av det hele: Et historisk perfekt gjennomført politisk valg som president Donald Trump sier bare var juks og bedrag, bortsett fra i de delstater som han selv vant.

Den nyvalgte presidenten Joe Biden starter i motbakke, slik han også gjorde som Barack Obamas visepresident i 2009, under finanskrisen etter George W. Bush. Biden får det verre, med en kongress der det ennå er uvisst om Demokratene vil få et syltynt flertall i Senatet.

Les mer: Valget i USA var ikke helt over - omvalget i Georgia kan få alt å si for Joe Biden 

5. januar avgjør omvalget i Georgia om demokratene får 48, 49 eller 50 seter i Senatet. Med 50 seter vil visepresident Kamala Harris måtte bruke sin ekstra stemme til å skaffe flertall. Uten et slikt flertall risikerer Biden og det demokratiske partiet at et republikansk flertall kan blokkere alt de foreslår, fra utnevnelser til administrasjonen (regjeringen), føderale dommere og budsjettvedtak til lover og reguleringer. Hvis noen er i tvil kan man bare se hvordan et republikansk flertall etter hvert langt på vei lammet Barack Obama og hans administrasjon.

Selv om Biden fikk sju millioner flere stemmer enn Trump, nekter en meget stor del av det republikanske partiet å erkjenne nederlaget, de vil i alle fall ikke si at Biden vant. Bak dette ligger en uhyggelig tendens: Republikanerne ønsker å begrense grunnleggende demokratiske rettigheter for den del av befolkningen som ikke i særlig grad stemmer på dem, i første rekke minoritetene – afroamerikanere, hispanics (latinamerikanere), etniske asiater, urbefolkningen. I stigende grad fremstår republikanerne som et langt på vei rasistisk parti.

I mange av delstatene der de har makten er det gjennomført begrensninger i adgangen til å stemme som særlig rammer de nevnte minoriteter. Lite tyder på at republikanerne ikke vil fortsette med sine angrep på fundamentale politiske rettigheter. At Trump dyrker rasistiske fordommer som en del av sitt politiske arsenal synes hevet over enhver rimelig tvil.

Les også denne: Paulo Barreto mistet moren til koronaviruset: – Bolsonaro dysset ned problemet

I moderate deler av det republikanske partiet hersker uro over denne høyredreiningen og partiets underkastelse til trumpismen. Det gjelder i særlig grad republikanere med idealer fra Reaganperioden på 1980-tallet og noen få i Senatet som avskyr Trump og alt hans lurvete vesen – Mitt Romney, Susan Collins, Liza Murkowski og Ben Sasse.  Det kan reises spørsmål ved om enkelte av dem vil være like lojale mot arven etter Trump som de var mot ham som president.

Mannen de må forholde seg til er i så fall republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, en knallhard og durkdreven politiker som ikke gir fra seg en fyrstikk ved dørene med mindre han er presset til det ytterste.

Ingen bør ha forventninger til at Joe Biden skal kunne utføre politiske mirakler. Republikanerne vil gjøre alt de kan for at han skal mislykkes. Men de spiller et farlig spill. Om to år er det nyvalg til Kongressen, og politisk sabotasje kan lett bli en boomerang.

Hvis det politiske USA skal trekke noen erfaringer fra det siste valget så er det at flertallet av amerikanere forakter politiske konfrontasjoner og splittelse. Flertallet, deriblant også mange republikanere, ønsker en politisk arena i Washington DC der det ikke bare ukjempes brutale kamper, men der det også forekommer samarbeid og forståelse. Det har vært lite av slikt de siste tiårene. Under Trump har ethvert tilløp til politisk anstendighet blitt kvalt i et ras av twittermeldinger. Med Trump ute av Det Hvite Hus, vil atmosfæren – kanskje, men bare kanskje – bli litt lettere.

Men vil Trump forlate Det Hvite Hus, frivillig? Alt han sier og gjør tyder i liten grad på det. Det er to karaktertrekk ved Trump som i noen grad forklarer hans opptreden. Han er for det første en patologisk narsissist, som ikke tåler nederlag eller kritikk, han vil hylles i høye toner for alt han gjør, og denne hyllest får han fra sine mest trofaste tilhengere. Å benekte valgnederlaget er en del av hans kroniske sinnstilstand.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Det andre karaktertrekket er Trumps personlige grådighet på penger og eiendom. Han vet at han kan ligge dårlig an i søksmål etter presidentperioden og at hans private økonomi kan bli satt på prøve. Derfor har han satt i gang pengeinnsamlinger etter valget, angivelig for å føre rettssaker mot valgoppgjøret, eller forberede seg til valget om fire år. Det dreier seg om milliardbeløp som Trump kan stikke rett i egen lomme.

Langt mer faretruende er Trumps lek med tanken om statskupp. Deler av staben i Det Hvite Hus fikk panikk i juleuken da det ble klart at Trump kunne finne på å erklære militær unntakstilstand for å unngå å bli tvunget ut av presidentboligen. Tanken fløt til ham fra den diskrediterte eks-generalen Michael Flynn, som Trump tok inn som sin første sikkerhetsrådgiver, men som etter få dager måtte forlate jobben etter å ha løyet om sine samtaler med den russiske ambassadør. Flere i staben varslet mediene før jul, og Trumps svar var som vanlig: «Fake news».

Selv har jeg de siste fire årene hatt stor sans for ideen om at det en dag vil komme menn i hvite frakker for å fjerne Trump og all hans galskap fra Det Hvite Hus. Jeg er ikke så sikker på det lenger. Tvilen skyldes at jeg ikke lenger er sikker på at mennene vil ha hvite frakker.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.