Hvem betaler?

Etter en kostbar drosjetur er det fristende å lure på om de som sitter bak rattet tar seg for godt betalt eller driver for lite effektivt.

At lønningene til drosjesjåførene er for høye faller på sin egen urimelighet. Norske drosjesjåfører må jobbe over 50 timer i uka for å få en anstendig lønn.

Men kan det hende næringen driver for lite effektivt? Regjeringen mener det og har konkludert med at løsningen er å fjerne taket på antall løyver i Oslo og andre byer, slik at alle som kan og vil, kan velge å kjøre drosje.

En motivasjon for dem som vil liberalisere næringen, har vært selskapet Ubers internasjonale suksess. Lovendringen som kommer kan åpne for at dette selskapet prøver seg i Norge igjen.

Uber etablerte seg i Norge i 2014 på samme måte som i andre land. De kjørte piratdrosje og satset på tilgivelse heller enn tillatelse. Bedre service og lavere pris skulle gi dem legitimitet. Men i motsetning til i mange andre land ble de avvist. De fikk beskjed om at de var velkomne til å drive forretning her, innenfor rammen av norsk lovverk som alle andre. Å følge norsk lov ville Uber ikke, så de trakk seg ut av landet.

Uber er svært populært hos kundene i de landene de kjører. Det er viktig, og det er all grunn for konkurrentene til å se om det er noe de kan lære av dem. Men: Hva skyldes populariteten? Det som framheves er lavere pris, høyere tilgjengelighet og mulighet til å gi sjåførene karakter, og å sjekke denne før bestilling.

Det siste først: Bedre logging av turer og mulighet til å identifisere sjåfører gjør at ikke minst kvinner føler seg tryggere i en drosje. Dette skal bare på plass. Ingen skal føle seg utrygge om bord i kollektive transportmidler hvis ny teknologi enkelt kan rette opp i det.

Så til pris og tilgjengelighet: Uber har et samlet underskudd på driften de siste fire årene på mer enn 140 milliarder kroner. Les det igjen: 140.000.000.000 kroner. Underskuddet øker stadig. I de tre første månedene av 2019 tapte selskapet ti milliarder kroner. På tross av dette gigantiske underskuddet betaler ikke selskapet sjåførene bedre enn at det rapporteres om ansatte som sover i bilen for å få endene til å møtes.

En tur i en Uber er med andre ord kraftig subsidiert. Kundene deres får kjøpe tjenestene selskapet leverer for hundrevis av milliarder mindre enn det koster å produsere dem. Ikke rart selskapet er populært. Regningen sender selskapet til investorene sine, og til sjåførene sine. Selvsagt sliter konkurrentene, de skal jo leve av å kjøre drosje, ikke av å brenne investorkapital. Dette er ikke bærekraftig og kommer ikke til å vare. Ubers investorer forventer selvsagt å få pengene de har tapt tilbake på et tidspunkt. Da må selskapet øke inntektene. Det er neppe mulig uten å etablere et monopol à la Facebook og Amazon. Da må de først presse ut konkurrentene.

Også drosjenæringen må levere på kundenes og innbyggernes forventninger for å forsvare sin plass i samfunnet og den må endre seg når samfunnet endres. Men det må kunne gjøres uten å gå til den ytterlighet å fjerne drosjesjåfør som et heltidsyrke med anstendig lønn. Subsidier og lønnspress er ikke innovasjon.