Kommentar

Hva ville Keynes gjort?

På grunn av koronakrisen er det fortsatt lurt å bruke penger, men ikke på hva som helst.

Neste uke kommer forslag til statsbudsjett for 2021. Det er ikke et enkelt budsjett å lage. Ennå vet vi ikke om det blir et kriseår eller et vanlig år, eller kanskje noe helt nytt.

Budsjettet for 2020 er mildt sagt sprengt.

For å dempe effektene av en nedstengt økonomi har regjeringen brukt adskillige flere milliarder enn det som var planlagt. Det er pengebruk som var riktig og nødvendig.

Det er bra at staten bruker mye penger når det er krise. Faktisk er det antakelig verre å bruke for lite enn for mye.

Klarer vi å holde kjøpekraften oppe og økonomien mest mulig i gang, går krisen fortere over og gjør mindre skade på sikt.

En av lærdommene fra finanskrisen i 2008 var at krisetiltakene ble stoppet for tidlig, noe som førte flere land ut i langvarige økonomiske problemer. En annen lærdom var at lave renter, altså billigere kapital, bidro til at de økonomiske forskjellene økte enda mer når økonomien etter hvert tok seg opp igjen.

Grunnen til at mange regjeringer bruker mer penger når det er krise, uro og usikkerhet, heter John Maynard Keynes. Keynes levde gjennom første verdenskrig og depresjonen for 100 år siden.

Det var Keynes som introduserte økonomifaget for betydningen av følelser og forventninger, og dermed også behovet for motkonjunkturpolitikk. Kriser forsterkes når markedet mister troen på framtida. Ofte blir det derfor myndighetenes oppgave å gi markedet troen tilbake, ved å holde aktivitet og kjøpekraft oppe.

Motsatt, i gode tider, kan det være lurt at regjeringer strammer til litt, slik at prisene ikke løper helt løpsk eller oppgangstider ender i bobler som sprekker.

Ennå vet vi ikke om og hvor mye regjeringen nå vil stramme inn, men de har fått god hjelp av NHO til å forberede oss på at nå må det kuttes.

Eller, det vil si, det må spares på utgiftssiden, synes NHO, for det ikke penger igjen til dyre velferdsordninger nå.

Men skattekutt er det visst fortsatt rom for.

Det synes Høyre også, som i sitt utkast til partiprogram har tatt til orde for full fjerning av formuesskatten, og 25 000 nye nullskattytere.

Keynes logikk kan i prinsippet rettferdiggjøre både skatteletter og offentlige investeringer for å dempe en krise. Men det betyr ikke at all pengebruk er like god.

Det er de som har de laveste inntektene som må endre sitt forbruk mest om inntektene faller. Når de rikeste får mer å rutte med sparer de kanskje litt mer, men det blir det ikke økt økonomisk aktivitet av. Det betyr at det som virker best for å få fart på økonomien er å sørge for at de som har minst fra før, har råd til å kjøpe det de trenger.

Krisepakker som holder kjøpekraften oppe blant dem som har minst, har regjeringen lyktes dårlig med.

Det tok en evighet før mange permitterte arbeidstakere fikk pengene de hadde krav på og trengte, og alt for mange ble unødvendig permittert, fordi staten tok regninga for å sende folk hjem. Dette er tabber som kan ha bidratt til å øke forskjellene og svekke økonomien vår på lang sikt.

Det Keynes dessuten også ville sagt, og som han sa allerede i 1918, var at dersom du lar en stor gruppe mennesker oppleve at omgivelsene svikter dem, og tapper dem for ressurser, da vil de snu seg og gjøre opprør.

Keynes var urolig for at de store krigserstatningene Tyskland ble tvunget til å betale etter første verdenskrig, ville resultere i politisk uro og gi grobunn for demagoger.

Vi kan jo si at han fikk rett.

Det er heller ikke bare krise som taler mot store utgiftskutt i budsjettet nå. Norsk økonomi står overfor et krevende regnestykke. Vi får flere eldre som skal pensjoneres og etter hvert skal ha helsehjelp. Samtidig vil oljeinntektene gradvis falle. Det betyr høyere utgifter og lavere inntekter i årene som kommer. Heldigvis er det ikke olje vi lever av i Norge. Vi lever av folk som jobber og betaler skatt. Så hvordan går det med folk egentlig?

Jeg vil si sånn passe. Altfor mange står utenfor arbeidslivet. Mange av dem er unge uten fullført videregående utdanning. De har ofte foreldre med lav utdanning og lite inntekt. Trygd, utdanning og utenforskap går i arv.

I fjor hadde regjeringen flere forslag som skulle få statsbudsjettet i balanse.

Det skulle spares 122 millioner på tilskudd til barnebriller, og det skulle kuttes i arbeidsavklaringspenger for å få flere i jobb. Men ingen får jobb av å være fattig. En bedre løsning kunne være å bruke litt ekstra penger på yrkesopplæring sik at flere fullfører, på kompetansepåfyll til dem som står uten jobb nå, og heller droppe nye skattekutt som bidrar til å øke forskjellene, men ikke forbruket.

Større økonomiske forskjeller og utenforskap er neppe løsningen, hverken på krise eller budsjettbalanse. Det tror jeg Keynes ville vært enig med meg i.

Mer fra Dagsavisen