Kommentar

Hva er det vi driver med?

Sex og kropp og slanketips. Den fjerde statsmakt jobber på.

Det er noen uker siden det klikka for meg. På grunn av noen mandler. Som jeg tydeligvis ikke burde spise, for noen kunne fortelle meg at det var ganske mye kalorier i dem.

Vis meg et menneske som sliter med overvekt fordi kosten deres består av for mye mandler.

I mellomtida tror jeg det er på tide med et seriøst oppgjør med hvordan vi snakker om kosthold og kropp, og i hvilken grad vi fokuserer på det. For det skal være mulig å bla i en avis uten et lettkledd menneskene på annenhver side.

Hvis mediebransjen ikke har et ansvar, hvem har det da?

Samfunnets vaktbikkjer virker likevel å være mest opptatt av klikk og trafikk. For noen må ha skjønt at en naken kropp og noen sensasjonelle slankehistorier fører til penger i kassa.

Gå inn på hvilken som helst stor nettavis i Norge, og fronten deres er preget av saker som spiller på sex, lite klær eller slanketips.

I skrivende stund: VG har sju saker vinklet på enten slanking, sex eller lettkledde mennesker. Dagbladet har 14. Og seieren går, lite overraskende, kanskje, til Se og Hør, med 19 sånne saker.

Bare på fronten.

Flere av disse mediehusene har gått ut på lederplass med hvor viktig det er å bekjempe kroppspress blant unge mennesker. Samtidig som de spiller på usikkerheten og nysgjerrigheten vår som profesjonelle.

Selv om noen vil avfeie slike saker som idiotiske, og kanskje ignorere dem, må vi huske på hva det gjør med oss i lengden: Å scrolle forbi et hav av «sånn gikk hun ned i vekt» eller «rumpe-protest stjal showet».

Ikke minst hvordan dette påvirker unge, usikre mennesker, som fremdeles finner ut av hvem de er – og tenker mye på hvem de burde være.

Det er fryktelig slitsomt, dette evige fokuset. På trening, vekt, mat. Kroppsfasong, sex. En konstant summende, kvernende regle hvor enn vi snur oss. Om hvordan vi burde trene, hva vi burde spise, hvordan vi skal slanke oss, hvordan vi skal ligge sammen.

Det er naivt å tenke at dette ikke påvirker oss. Klart det gjør. Til slutt er mandler helsefarlige.

En ting er kanskje endeløst med fitbit-klokker, pulver til middag og treningssentre som ser ut som opplyste utstillingsvinduer. Men når media blir med på leken?

Vet du hvordan du skal gå ned ti kilo på 15 minutter? Eller se her, hvordan denne kvinnen fikk et bedre liv bare av å spise babymat! Og har du egentlig en mikropenis?

Det er ironisk at et samfunn som snakker og snakker om kroppspress og forebygging av spiseforstyrrelser, også har en presse som elsker å fokusere på slankekurer og vekt.

«Superslankernes hemmelighet», «Slik gikk Malene fra 140 til 75 kilo» og «Ned 21 kilo på 11 uker» er bare noen av VG sine nylige pluss-saker om kropp.

Fordi VG er opptatt av å informere den norske befolkningen om helse? Nei. Fordi vi ikke klarer noe annet enn å klikke oss inn.

VG blir rike, vi blir gale.

Det er kynisk, uansvarlig og uetisk journalistikk, og handler på ingen måte om samfunnsansvaret vårt. Det er man så klart klar over, men det fortsetter likevel.

Slanke, vakre kvinner med lite klær er også en gjenganger. I de mest absurde kontekster. «Misbrukte elevene sine seksuelt» er tittelen på en VG pluss-sak som har ligget på forsidene deres lenge.

Læreren står i en liten bikinitruse og holder en fisk opp mot kamera, smilende og fornøyd. Det er nok ikke det at journalistene manglet et påkledd bilde av henne, altså. Saken går bedre, når hun står i trusa. Her spiller vi på sex, side om side med overgrep.

Journalister skal se på samfunnet vårt med et kritisk blikk, og stille enkeltpersoner og aktører til ansvar. Nå er det på høy tid at pressen tar seg en god kikk i speilet.

Det er bra at vi stiller krav til mediehusene i Norge. Derfor er det fint at Dagbladet er nominert til årets gullbarbie, prisen som går til de som er best på å få unge til å føle seg verst.

Begrunnelsen er som følger:

Dagbladet har et samfunnsansvar, men dette tar de ikke på alvor. Gjennom artikler, overskrifter og bilder fulle av unødvendig seksualisering og overdrevent fokus på sex, kropp og slanking, samt flittig bruk av pluss-saker, bidrar Dagbladet til usikkerhet og dårlig kroppsbilde blant ungdom. Dagbladet har og hatt saker om intimkirurgi, med titler som «det beste jeg har gjort» og «det er verdt pengene».

Det nytter ikke å være enig om at vi skal bekjempe kroppspress, hvis vi fortsetter å bruke gode journalister til å lage hjernedød og potensielt farlig journalistikk. Noe må være viktigere enn klikk. Kanskje vi kan starte med ungdommen vår, og hva slags forhold de får til kropp og seksualitet.

Slutt å snakke om ansvar. Ta ansvar! Kjære journalister, redaksjoner og redaktører: dere kommer nok ikke til å slutte å skrive om kropp og sex. Men det skal være mulig å ha integritet og etikk i bakhodet, slik vi har med så mange andre stoffområder.

Mer fra Dagsavisen