Høsten kan forandre bildet

Den politiske fellesferien går mot slutten med Høyre som største parti.

Høyre gikk opp på meningsmålingene da regjeringen i mars stengte ned landet. Ved inngangen til august er Høyre størst for fjerde måned på rad. Snittet av meningsmålingene fra Poll of polls gir Høyre 25,8 prosent og 47 stortingsmandater.

Ap er nummer to med 24,1 prosent og 45 mandater.

Les også: «Frp skifter politikk nå like ofte som andre skifter skjorte»

Kappløpet mellom Høyre og Ap om førsteplassen etter valget neste år blir en thriller. Hvis Høyre vinner, skriver partiet norsk historie. Ap har vært største parti ved alle stortingsvalg siden 1927.

Valget ga partiet regjeringsmakten for første gang. Det varte ikke lenge. Statsminister Hornsrud leverte Stortinget en revolusjonær regjeringserklæring som i virkeligheten var en avskjedssøknad. Ap vant en solid valgseier i 1933. Etter et kriseforlik med Bondepartiet ble Johan Nygaardsvold statsminister i 1935. Han innledet Aps storhetstid som regjeringsparti.

Den varte i 30 år. Etter den tid har det gått både opp og ned med Ap som styringsparti.

Ved valget neste år vil Ap aldri ha vært så lenge uten regjeringsmakt i etterkrigstiden. Det avgjørende spørsmålet for Ap er om det klarer å komme tilbake, eller om valget blir begynnelsen på slutten for Ap som det største partiet og den viktigste samfunnsomformende kraften i Norge.

Veldig mye står på spill. For partileder Jonas Gahr Støre er det vinn eller forsvinn.

Selv om det ser mørkt ut for partiet på meningsmålingene er kampen om regjeringsmakten langt fra tapt. Jens Stoltenberg virket slått ut etter det voldsomme valgnederlaget i 2001.

Fire år senere vant Ap valget. Jens Stoltenbergs grep var å alliere seg med SV og Sp. Hans rødgrønne regjeringsalternativ slo an hos velgerne.

Det er all grunn til å tro at regjeringsalternativet kan stå seg godt også denne gangen.

Les også: «Kan det være på tide at Arbeiderpartiet legger vekk den høflige tonen?»

Kommunevalget viste at mange velgere har gått lei av høyrepolitikken med sentralisering og kutt i støtten til dem som har lite å rutte med. Den grønne bølgen står sterkere enn noen gang.

I intervjuer i sommer har Jonas Gahr Støre feid all tvil til side om han vil danne regjering sammen med SV-leder Audun Lysbakken og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Det står altså ikke på Støre. Heller ikke på Lysbakken. Trygve Slagsvold Vedum derimot bremser. Han gjentar til det kjedsommelige at Sp vil danne regjering med Ap.

Men han sier ikke et stygt ord om Lysbakken.

Støre, Lysbakken og Vedum kommer godt overens. De møtes regelmessig til samtaler. Til tross for Vedum, er jeg sikker på at Ap, SV og Sp vil danne regjering sammen hvis de får flertall på Stortinget. Det er mer som forener enn det er som skiller de tre partiene.

Høyres framgang på meningsmålingene skyldes i hovedsak statsminister Erna Solbergs gode håndtering av koronapandemien. Hun har fått hjelp av helseminister Bent Høie, justis- og beredskapsminister Monica Mæland og finansminister Jan Tore Sanner. Alle fra Høyre.

Les også: Meteren til Bent Høie er blitt til en halvmeter

Velgerne har fått innrykk av at det først og fremst er Høyre som har styrt landet gjennom krisen.

At KrF og Venstre har vært med og at Stortinget har gitt regjeringen bred rykkdekning for politikken og de økonomiske støttepakkene, gjør ikke samme inntrykk på velgerne. Høyre får æren og dermed velgerne. Disse kan godt forsvinne når epidemien er over. Høyres plass øverst på pallen er derfor utrygg.

Mens vårsesjonen i Stortinget ble dominert av koronapolitikk, vil forhandlingene om statsbudsjettet dominere høstsesjonen. Det kan bli en tøffere utfordring for statsminister Solberg enn kampen mot koronaen. Finansministeren må nå stenge døra til oljefondet. Han kan ikke hente ut oljemilliarder i bøtter og spann slik han gjorde i vårsesjonen. Det blir derfor mindre å rutte med på statsbudsjettet.

Det kommer trolig et budsjett med kutt og nedskjæringer over en lav sko. Høyre kan miste velgere på det.

Skattelettelser av betydning kan velgerne se langt etter. Det blir spennende å se om regjeringens støtteparti, Frp, vil være med å støtte et slikt budsjett. Det er bare litt over et år igjen til stortingsvalget. Med meningsmålinger på 10-tallet har Frp et voldsomt behov for å øke oppslutningen. Siv Jensen vet at partiet ikke får flere velgere hvis det hjelper statsminister Erna Solberg med å snekre et moderat budsjett uten skattelettelser.

Poenget med å gå ut av regjeringen var å stå friere til å markere Frps egne saker og politikk. Det må Frp gjøre i høst. Statsminister Erna Solberg ville nok ha ønsket at Siv Jensen fortsatt var finansminister og ikke en opposisjonspolitiker på desperat jakt etter velgere.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.