Hodespill

«Ikke tenk, bare sett utfor», sa Roger Ruud da han skulle prestere i hoppbakken. Men han er vel ikke i Frankrike?

Før helgen ga landslagssjef Martin Sjögren spillerne sine fri. De kan ikke tenke fotball hele tida. De måtte få litt luft fra treninger og spillemøter.

Men under VM tenker nok de fleste fotball mer eller mindre hele tida. Kunsten er å hygge seg med dem, og la de positive tankene leve.

Foran kampen mot Frankrike så vi leende jenter i spillerslusa, spillere som åpenbart gledet seg til anledningen. Men lite sto på spill. I den forstand at kampen ikke var avgjørende.

I kveld er det annerledes. Tap kan gi konsekvens. Sannsynligvis er Norge videre, det påstås å være nesten 99 prosent sannsynlig, men laget kan også i teorien bli sist i pulja. Skal man fokusere på det eller at festen fortsetter også mot midtsommerkvelden?

Sør-Korea er et ganske annerledes lag enn Norge. De ble utklasset av Frankrike og slått av Nigeria i en jevn kamp. I den siste kampen fikk de dårlig betalt. Norge er favoritt. Men?

Alle som har vært med på dette i en eller annen turnering som barn eller voksen, vet hvordan tankene leker. Sør-Korea har alt å vinne, de kan legge alt press på Norge, som er forventet å takle dette lett. Norge har levert to gode fotballkamper, men fikk ikke poeng i den siste. Nå må de ha poeng for å sikre avansement til cupspillet.

Det er mye fokus på hodespill i fotball. Men begrepet handler bare om den fysiske biten. Det som foregår inne i hodene behandles mye mer lemfeldig. Noen lag har med psykolog i troppen, de aller fleste ikke. Norge har med samtalepartnere som skal «ta av press».

Men øker ikke slike samtaler nettopp det mentale presset? Folk er forskjellig. Og takler det forskjellig.

«Ikke tenk, bare sett utfor», sa Roger. Men han er vel ikke i Frankrike?