Herskap og tjenere

«Au pair» kan oversettes til «på like fot». Ikke rart folk blir forvirret.

 

Harry Potter gikk på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i sju år. I denne perioden hadde skolen seks lærere i Forsvar mot svartekunster.

Erna Solberg har vært statsminister i snart seks år. I denne perioden har hun hatt sju justisministre. Det kan hende vi snart får den åttende.

Jøran Kallmyr har sittet i to måneder. I løpet av den tida har han rukket å fornærme krigsveteraner under en tale på frigjøringsdagen og opplevd ubehagelige avsløringer av en særdeles klønete bruk av nazisymboler da han var fylkesformann i FpU.

Nå har han havnet i trøbbel fordi UDI, som han har det øverste politiske ansvaret for, mener at loven er brutt i en sak som involverer hans au pair. Hun er kastet ut av landet. Kallmyr kan bli kastet ut av regjeringen.

Da au pair-saken først sprakk i Aftenposten, forklarte Kallmyr at den filippinske au pairen det er snakk om fikk bo gratis hjemme hos ham og familien i sju uker uten å jobbe. UDI mener dette ikke er lovlig, og at hun ikke skulle flyttet inn hos Kallmyr før hun hadde fått levert søknaden sin til politiet ved personlig oppmøte. Kvinnen har anket avgjørelsen.

Man må gjerne mene at disse reglene er uklare, urimelige og strenge. Det er til og med lov å være rykende uenig i dem. Men Jøran Kallmyr er ikke en hvilken som helst synser i denne sammenhengen. Han har det politiske og konstitusjonelle ansvaret for UDIs praksis og de bestemmelsene de opererer etter.

Likevel har han valgt å argumentere mot sin egen fagetat. På Politisk kvarter på NRK fredag morgen la Kallmyr mer vekt på det au pair-byrået Energy og Norsk Folkehjelp sier enn på UDIs uttalelser og vedtak. Hvilket signal sender det til UDI og deres ansatte at den øverste sjefen mener de tar feil, men at et byrå og en hjelpeorganisasjon har rett? Kallmyr har i tillegg sagt seg villig til å betale for advokaten som hjelper den filippinske kvinnen. Med det gjør han seg til part i saken. Han stiller seg på hennes side – mot UDI. Menneskelig sett er det på mange måter flott. Politisk sett er det umulig.

I tillegg har Kallmyr på de få døgnene som har gått siden saken sprakk, kommet med et mylder av ulike forklaringer. «Hun gjorde ingen oppgaver for oss, for vi var fullstendig klar over at hun ikke fikk lov til det», har han sagt til VG. «Det er jeg og min kone som har hentet og levert i barnehage og skole», sa han i det første intervjuet med Aftenposten. Eller? «Vi har levert barna i barnehage og skole selv. Det er bare unntaksvis at au pairen har gjort det», forklarte han til Politisk kvarter fredag.

Au pair-ordningen er skreddersydd for misbruk. Jøran Kallmyr har selv sagt at familien ikke klarer seg uten au pair. De jobber så mye og har så mange barn at ellers går det ikke rundt. Men au pair-ordningen er ikke ment som en arbeidsinnvandringsordning for hushjelper. Det er et kulturutvekslingsprogram. Når ni av ti au pairer i Norge kommer fra Filippinene, er det selvfølgelig ikke fordi Norge og norsk språk og kultur er noe unge, filippinske kvinner interesserer seg ekstra mye for. Det er fordi fattige folk reiser hit for å tjene penger i en ordning som gjør det mulig. Arbeids- og oppholdstillatelse ville de neppe fått.

Historiene om mødre som forlater barna sine for å passe på andres barn, og om au pairer som blir utnyttet seksuelt og på andre måter, er opprørende. Dette skjer selvfølgelig ikke i alle familier med au pair. Det er ikke menneskene som har au pair, det er noe galt med. Det er ordningen som er problemet. Den har innebygd i seg så mye maktasymmetri at kvinnene som kommer hit gjennom den, blir svært sårbare. Det hjelper ikke at regjeringen har lagt ned hjelpesenteret for au pairer i tillegg.

Ordningen blir mer og mer upopulær for hvert år som går. Siden 2014, da 1481 au pairer kom til Norge (hvorav 1270 fra Filippinene), har tallet sunket jevnt og trutt, til 887 i 2018 (781 fra Filippinene). Interessant nok er det i UDIs statistikk over utdanningstillatelser – ikke arbeidstillatelser – vi finner au pairene.

Norske småbarnsfamilier er et tverrpolitisk satsingsområde. De blir tilgodesett med en diger bukett av velferdsgoder. Hensikten er nettopp å legge til rette for at både kvinner og menn kan jobbe også etter at de får barn. Denne politikken er en suksess. Vi har høy yrkesdeltakelse for kvinner og ganske høye fødselsrater. Men det skyldes altså ikke at norske familier har mulighet til å ansette hushjelp og barnepasser på luselønn.

Det kan hende Kallmyr av en eller annen magisk grunn blir sittende. Men au pair-ordningen bør kastes. Det burde skjedd for lenge siden.