Hvordan vinne en diskusjon der du er fast bestemt på at du har rett, men samtidig vil få motparten til å oppleve at den er tatt på alvor? Framstill motpartens alternativ på en måte som gjør det minst mulig attraktivt. Det har Helse Sør-Øst nå gjort i sin «belysning» av utbygging av nytt sykehus på Ullevål.
Belysningsrapporten, som ble lagt fram denne uka, får kritikk for å være en ren svartmaling av Ullevål-alternativet. Det er fristende å trekke paralleller til figuren Ulrik fra NRK-komiserien «Parterapi». Han som angriper enhver kritikk eller motstand med å tegne opp et skrekkscenario: «Hjelper jeg lite til hjemme, sier du? Ja, da får jeg bare ringe jobben og si at jeg slutter. Og så må vi selge huset». Og så videre. Det er alt eller ingenting. Uansett.
Helse Sør-Øst har gjort noe av det samme: «Vil dere ikke ha sykehuset på Gaustad, sier dere? Vel, da får vi bare bygge alt sammen helt likt på Ullevåltomta, da, og droppe hele Gaustad. Da må vi ha ny konsekvensutredning, og betale nesten 13 milliarder kroner mer».
Stemmer det at et sykehus på Ullevål blir 13 milliarder kroner dyrere og at det vil ta mer tid å realisere? Ja, sikkert, hvis du legger Helse Sør-Østs premisser til grunn. Tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, Aasmund Bredeli, mener imidlertid at rapporten gir et oppkonstruert og feil regnestykke nettopp på grunn av disse premissene. Det er mulig å tenke annerledes og få et helt annet regnestykke. Det har vi allerede sett.
Debatten om bygging av nytt sykehus i Oslo har framstått som fastlåst i lang tid. Oslo universitetssykehus (OUS) og Helse Sør-Øst har hatt som mål at framtidens sykehustilbud i Oslo skal bestå av regionsykehus med lokale funksjoner på Gaustad, lokalsykehus på Aker og kreftsykehus på Radiumhospitalet. Disse planene godkjente helseminister Bent Høie (H) i 2016, men etter hvert som prosessen har gått framover, og planene er blitt mer konkrete, har det kommet advarsler fra flere fagmiljøer ved OUS. Misnøyen med sykehusplanene har vært så sterk at Helse Sør-Øst i januar bestemte seg for å lage belysningen av Ullevål-alternativet. En fullstendig utredning, slik kritikerne ønsket, ble avvist. Heller ikke i Stortinget ble det flertall for dette. Løftet om belysningen var nok.
For å realisere Helse Sør-Østs Gaustad-ambisjoner legges det blant annet til grunn en oppsplitting av akuttmiljøet, som i dag er ved Ullevål sykehus. Fødetilbudet skal deles mellom Gaustad og Aker. Frykten for at nyfødte med uventet hjelpebehov vil måtte bli transportert mellom Aker og Gaustad har satt sinnene i kok både internt i OUS og utenfor. Dette er kun noen eksempler på de faglige innvendingene mot Gaustad-prosjektet.
Det er i all hovedsak nåværende ansatte og tidligere ansatte ved OUS som har drevet fram opprøret mot utbyggingsplanene. Dette resulterte blant annet i den uavhengige rapporten om Ullevål-alternativet, som konkluderte med at det ville bli vesentlig billigere og bedre å bygge ut på Ullevål framfor Gaustad. Når Helse Sør-Øst nå konkluderer med det motsatte i sin belysning, er det god grunn til å være forvirret. Regnestykkene er ulike fordi premisset Helse Sør-Øst legger til grunn er at Ullevål skal bygges ut og at samtlige funksjoner fjernes fra Gaustad med en gang. Dyrest mulig løsning, med andre ord.
Den alternative rapporten legger til grunn at byggene på Gaustad kan brukes så lenge de er i stand til det, og at utviklingen av et regionsykehus kan skje over lengre tid. Dermed skyves en del investeringer langt fram i tid.
Hvem har den beste løsningen? Det vet vi ikke. For verken en belysning eller en uavhengig rapport er godt nok kunnskapsgrunnlag for en så viktig beslutning. Situasjonen vi nå står i er resultat av en altfor dårlig prosess, der Helse Sør-Øst i ro og mak har fått planlegge med tunnelsyn.
Belysningsrapporten fra Helse Sør-Øst skal styrebehandles 20. juni. I Oslo har OUS-utbyggingen blitt pekt på som viktig sak i valgkampen. Helse Sør-Østs steilhet og manglende vilje til å vurdere andre løsninger gjør at prosessen med å bygge et sykehus som tunge fagmiljøer fraråder, får gå videre, hvis ikke politikerne setter foten ned. Nå er det på høy tid at de gjør nettopp det.