Grønne svermerier

«Børs & katedral»: Det helt nødvendige grønne skiftet Norge skal gjennom, kommer til å kreve enormt mye mer kraft enn vi har tilgjengelig i dag.

Hvis du er sulten og oppdager at kiosken er tom for pølse i lompe, kjøper du bare en hamburger i stedet. Den dekker samme behov. Du blir mett. Hvis prisen på togbilletter stiger veldig mye, velger du kanskje heller å fly. Det grunnleggende behovet ditt dekkes ved at du kommer deg fra A til B.

Ikke alle varer og tjenester er sånn.

Hvis Norge skulle finne på å stanse forsyningen av gass til Tyskland midt i en iskald januarnatt, ville det ha blitt oppfattet nærmest som en krigserklæring. Bare spør ukrainerne, de opplevde at russerne gjorde nettopp det.

Energi, enten det kommer som elektrisk strøm, gass, olje, bensin eller fjernvarme er ikke som andre varer. Vi bare må ha det.

Vi kan ikke på en enkel måte kjøpe noe annet hvis prisen blir for høy.

Eldre lesere vil huske at hus i gamle dager hadde både «strømvippe» på sikringsskapet og wattmåler på veggen i kjøkkenet. Vippa kuttet strømmen hvis du brukte for mye av den på en gang. For å få strømmen tilbake kunne du for eksempel skru av komfyren.

Wattmåleren kunne du bruke til å holde rede på hvor stor effekt du til enhver tid la beslag på. Etterhvert fikk vi utbygget nettverket vårt, slik at vippa ikke lenger var nødvendig. Godt var det, nordmenn i dag ville åpenbart ikke vært særlig forståelsesfulle hvis vi mistet retten til å betale for å vaske klær, lage mat og se Netflix – samtidig. Å tenke seg et samfunn der strømmen ikke alltid er tilgjengelig og sikker, er nærmest umulig for alle oss under 70 år.

Derfor er det bekymrigsverdig å tenke over at det helt nødvendige grønne skiftet Norge skal gjennom, kommer til å kreve enormt mye mer kraft enn vi har tilgjengelig i dag.

Fossilt brensel skal erstattes med fornybar kraft over hele linja. Bærekraft går på strøm.

Å spå om framtida er alltid vanskelig, men vi prøver likevel. Et estimat fra det regjeringsnedsatte utvalget Prosess21 sin delrapport om kraft finner at Norge i 2050 vil forbruke 67 terrawatttimer (Twh) mer hvert år, enn det vi produserer i dag. Noe av veksten kan vi nok energieffektivisere oss vekk fra, men det kommer ikke til å monne.

Til sammenligning bruker hele region Stor-Oslo i dag ca. 18 Twh per år. Hvis Prosess21 har rett, har vi alså 30 år på oss til å hoste opp ny strøm tilsvarende fire ganger det Stor-Oslo bruker i dag.

Hvor skal den komme fra? Det er bare tre måter å få regnestykket til å gå opp på.

Vi kan produsere mer strøm. Vi kan importere mer strøm. Eller vi kan bruke mindre strøm. Alle disse alternativene har konsekvenser. Å produsere mer for å fortsette å ha kraftoverskudd betyr økte inntekter og sikrere arbeidsplasser, men også naturinngrep. Å velge import, og bli et land med kraftunderskudd, vil kunne skåne norsk natur, men også bety høyere kraftpriser og det vil sette hjørnestensbedrifter i distriktene i fare for nedleggelse.

Det tredje alternativet – å få regnestykket til å gå opp ved å bruke mindre strøm, betyr i praksis å utsette det grønne skiftet.

Det finnes neppe et enkelt svar på disse utfordringene, men å diskutere det grønne skiftet uten å snakke om hvor kraften skal komme fra er grønne svermerier.