Kommentar

Grønne fingre med møkk under neglene

Ap kan både ha det gøy på landet og være best i byen. Hvis de tør.

Det går neppe an å drikke seg til edruelighet. Men i politikken er alt mulig. Der går det an å tape seg til seier. Et historisk dårlig kriseresultat ved valget har sendt Arbeiderpartiet ut på en triumfferd. Partiet beholder makten i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

I tillegg overtar de sannsynligvis Stavanger. Erna Solbergs Høyre er plassert på sidelinjen i alle de store byene i fire år til. I alle disse byene har velgerne rømt fra Ap. Men de har rømt til andre rødgrønne partier.

Det kommer en oppvask i Ap nå. Det må det gjøre. Men det er ikke sikkert at den først og fremst kommer til å handle om at noen må gå. Den kan like gjerne handle om hvor Ap skal gå.

På Aps valgvake sa Jonas Gahr Støre at venstresiden har gått fram ved dette valget. Velgerne har sagt tydelig ifra om at de ikke vil ha mer høyrepolitikk.

Høyre henger og dingler fra kanten av stupet med hendene så vidt klamret fast i 20-tallet. Frp har ikke gjort det så dårlig siden 1991, da folk gikk i oransje olabukser, Gro var statsminister og Arnold Schwarzenegger ble legendarisk i «Terminator II».

Venstre kan bytte slagord til «Hva er Venstre?» og oversette det til engelsk: «What’s left?». Svaret de får er: Ikke særlig mye. KrF kan fjerne en t fra partinavnet og la o og l bytte plass. Det er mer dekkende å kalle seg Kriselig Flokeparti.

Sånn sett er det forståelig at Støre sier det han sier. Men analysen er altfor grunn. Lokalvalget i 2019 var ikke bare et valg mellom høyresiden og venstresiden.

De to viktigste og største velgerbevegelsene var Senterpartiets vekst i distriktene og MDGs store gjennombrudd i byene, særlig i Oslo. Det handler om distriktsopprør, og det handler om at klima ble en ny konfliktlinje.

Flere mener å vite at dette endrer styrkeforholdene mellom partiene i lang tid framover. At årets lokalvalg er et veiskille og at ingenting vil være som før heretter. Det kan godt hende.

Men dramatiske valgresultater har ført til spådommer om varig endring i partifloraen før. Spådommer som er blitt gjort til skamme allerede ved det påfølgende valget.

Derfor skal vi være forsiktige med å påstå at alt kommer til å være som det var på mandag, alltid og overalt. Det er mer interessant å tenke over hvordan de ulike partiene kommer til å prøve, og kanskje kan lykkes med, å svare bedre på de sterke velgerbevegelsene vi har sett: En konfliktakse knyttet til miljø, og en annen knyttet til distriktene.

Dette blir en av de store diskusjonene i Ap framover: Skal partiet bli grønnere, og prøve å spise av MDGs vekst? Eller viser resultatet i Oslo at kostnaden med å ha en tydelig miljøpolitikk er for høy? Må Ap velge mellom en distriktsprofil og en grønn profil?

Svarene Ap-ledelsen ga på disse spørsmålene valgnatta, lover ikke særlig godt. Nestleder Hadia Tajik sa her i Dagsavisen at et regjeringssamarbeid med MDG etter valget om to år «er ikke en aktuell problemstilling nå». Også LO-leder Hans Christian Gabrielsen avviser et MDG-samarbeid blankt. – Vi setter ikke vårt godkjentstempel på en politikk som setter våre medlemmers arbeidsplasser i fare, sa han til Aftenposten på vei inn til Arbeiderpartiets sentralstyremøte tirsdag ettermiddag.

SV, Sp og MDG gjør det knallsterkt og sikrer partiet makt flere steder i landet. Men da Jonas Gahr Støre talte til Ap-valgvaken mandag natt, gratulerte han bare to av dem: «Jeg vil takke våre venner i SV og Senterpartiet,» sa Støre. Han uttrykte et håp om at SV, Sp og Ap kan utøve makt sammen i Kommune-Norge etter valget. Han snakket også mye om at Ap skal komme tilbake i nord, der partiet har fått en real omgang juling av velgerne.

MDG ble ikke nevnt. Ikke med ett ord. «Klima» sa han så vidt, i forbifarten, én gang, sammen med den sanne, men slitte klisjeen om at dette er «vår tids største utfordring». På gjentatte spørsmål nektet Støre å svare på om det er aktuelt med et MDG-samarbeid etter neste stortingsvalg.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen hørtes nesten ut som han kom fra et annet parti. Han hyllet ungdommenes klimabrøl og klimastreik – og han roste MDG. Samtidig sa han at Ap må ta på alvor de som frykter at de ikke har en plass i det nye, grønne samfunnet.

Tidligere nestleder Helga Pedersen og klimapolitisk talsmann Espen Barth Eide mener også at Ap må åpne døra for MDG. «Å samarbeide med dem er noe vi kommer å venne oss mer og mer til», sa Eide til DN på slutten av valgkampen. «Det handler om å bygge en troverdig klima- og miljøpolitikk som kan stå seg over tid. Det handler også om å bygge allianser som kan stå seg over tid. Derfor mener jeg at Ap må samarbeide med MDG, i tillegg til SV og Sp», sa Helga Pedersen til Klassekampens valgavis.

Det kan hende at Ap-ledelsen ser Senterpartiets rurale og MDGs urbane vekst som to uforenlige størrelser. At det strategiske valget kommer til å stå mellom dieseltraktoren og ulvejakta i distriktene og elsykkelen og den veganske raw food-salaten i byen.

Det er i så fall en mangelfull og lite ambisiøs analyse. Velgerflukten i nord skyldes ikke grønn avsmak, men snarere en protest mot regionreformen og Aps forlik med regjeringen i en rekke forsvarssaker – ifølge Aps egne folk nordpå.

Ap kan lykkes med å ta styring i både distrikts- og miljøpolitikken, med et tydelig program for et nytt Norge, og en politikk som samler og ikke splitter. Det er en enorm oppgave, men om Ap klarer det, er det gode muligheter for at partiet kan vokse seg ut av det svarte hullet det befinner seg i nå.

Mer fra Dagsavisen