God fredag!

Denne spalten skrives alltid med en god følelse av fredag ettermiddag, uten hensyn til at de fleste leser den lørdag, når helga er i ferd med å ta slutt – om leseren da ikke tilhører de overdrevent positive folk som mener at glasset er halvfullt, ikke halvtomt, som det vitterlig ser ut som det er – i alle fall lørdager. Fredag er det ofte mer der det kommer fra.

For noen er disse spaltene mine i seg selv en gledesdreper lørdag formiddag.

Følelsen av hvor sterkt fredagen er etablert kom tilbake til meg ei uke der jeg ikke fikk sett «Nytt på nytt» før søndag kveld. Da var ikke programmet på langt nær like morsomt. Nei, da fungerte det faktisk bedre en gang jeg så «Nytt på nytt» ei hel uke forsinket, som oppvarming til ukas helt ferske episode. Her er det mye god tradisjon å ta og føle på.

Les også: «Man kan ikke arrestere folk for å lyve så de tror det selv»

Ingen dager har sterkere følelse enn fredag. Med følelsen av å få fri, gjerne forsterket av en forventning om opphopning av underholdningstilbud, store sportsbegivenheter og en unnskyldning for å smake på alkoholholdige drikker. Lørdagsfri spredte seg som en farsott utover landet for 50 år siden, fra arbeidslivet til skoleverket.

Man skulle tro at følelsen av fredag oppsto her. Så enkelt er det ikke.

Selv om jeg er gammel nok til å ha gått på skolen på lørdager har fredagen alltid vært noe for seg selv. Den hadde «Ti i skuddet», «Detektimen», trekning av parsammensetningen på skøytemesterskapene. Alt som var gøy. Sanger som «Friday On My Mind» og «Friday I’m In Love» har gjennom årene vært med på å forsterke stemningen. Nå kjennes det nesten som helga er over når Finn Bjelkes «Popquiz» slutter på Radio Vinyl lørdag klokka 12.

For min egen del har helgefølelsen også vært der i år med helgejobbing, eller tjeneste på loppemarked, til og med i militæret! Den har heller ikke forsvunnet under koronatida, her jeg går hjemme og suller i de samme omgivelsene dag etter dag. Jeg spurte min far om dette, han har vært pensjonist i 28 år, og han forteller at følelsen av helg er sterkt til stede i livet likevel.

Les også: «Politikere kan si hva de vil – bare de ikke banner»

Da jeg fikk barn begynte jeg å tvile på om helga hadde sin gamle funksjon.

Jeg var fortsatt lenger oppe både fredag og lørdag, men måtte morgenene etter likevel stå opp klokka seks når ungene våknet. Jeg tenkte at det kanskje var like godt å ta ut disse senkveldene tidlig i uka, overføre belastningen til jobben, og være så opplagt som mulig i helgene.

Jeg kunne imidlertid glede både Næringslivets Hovedorganisasjon, Arbeids- og sosialdepartementet og min egen arbeidsgiver med at det aldri ble noe av. Følelsen av fredag var bare for sterk! Her kommer den igjen. For leserne er den beklageligvis over, men hvis alle holder god avstand, bruker munnbind på bussen og holder seg hjemme når de er syke, så er det flere fredager i vente.