Frp tøffer seg i ny budsjettrolle

Frp tar omkamper som paradoksalt nok kan hjelpe Erna Solberg.

Fremskrittspartiet kommer ikke til å selge seg billig i forhandlingene om neste års statsbudsjett.

Det vil måtte koste og smerte for regjeringspartiene. Avstanden er stor, og Fremskrittspartiets sjefforhandler Sylvi Listhaug forventer betydelig gjennomslag for partiets hjertesaker.

Bakteppet er det faktum at Frp forlot regjeringen i januar. Frp er fristilt i en ny rolle med gammel strategi. Nå er det klassiske Frp-saker som gjelder. Utvannede og grå kompromisser i regjering er historie.

På den annen side er det vanskelig for Frp å løpe fra ansvaret for de sju årene partiet satt i Erna Solbergs regjering. Det lyder hult når Siv Jensen sier at Frp ikke støtter en regjering som partiet ikke er med i.

Frp er og blir et støttehjul til dagens regjering.

Sylvi Listhaug (Frp) før det første forhandlingsmøtet i Stortinget mellom regjeringspartiene og Frp om neste års statsbudsjett. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Fremskrittspartiet har lagt fram et alternativt statsbudsjett som på mange punkter skiller seg vesentlig fra budsjettet som Høyre, KrF og Venstre har snekret sammen. Frp flytter på 40 milliarder kroner og vil bruke sju ekstra oljemilliarder.

Samtidig har Sylvi Listhaug & co fått klar beskjed fra Fremskrittspartiets organer om hva som er prioriterte krav i forhandlingene: Færre kvoteflyktninger, kutt i bistandsbudsjettet, lavere avgifter på grensehandelsutsatte varer, bedre kår for pensjonistene og lavere bompengepriser står øverst på denne lista.

Problemet er at Frp her tar en omkamp med deler av politikken som ble forhandlet fram da de fire borgerlige partiene satt i regjering sammen.

3.000 kvoteflyktninger var et kompromiss alle sto bak i januar 2019.

Nå krever Frp enda færre flyktninger. Det samme er tilfellet når det gjelder nivået på bistandsbudsjettet, som Frp nå vil jekke ned. Frp-gjennomslag på disse områdene vil sitte langt inne for KrF og Venstre å gå med på.

Det spesielle med mange av Fremskrittspartiets budsjettkrav er at de koster milliarder og smerter samtidig. Frp finansierer altså godsakene med å kutte i bistandsbudsjettet og redusere antallet kvoteflyktninger. For KrF og Venstre blir dette en politisk dobbeltsmell.

Det blir vanskeligere å få de økonomiske endene til å møtes jo mer KrF og Venstre holder igjen på disse Frp-kravene.

Billigere øl, vin, sjokolade og snus blir heller ikke lett å svelge for KrF.

Det spørs om partiet har noe valg. Frp har nemlig NHO i ryggen siden redusert grensehandel vil skape mange arbeidsplasser på norsk side av grensen. Det har vi allerede sett effekten av siden grensen mot Sverige har vært nærmest stengt for å holde koronapandemien i sjakk.

Frp er dømt til å finne en budsjettløsning med regjeringen. Alternativet er en regjeringskrise som fører til at Ap-leder Jonas Gahr Støre blir statsminister allerede nå.

Det er det bare sjuende far i huset, Carl I. Hagen, som drømmer om.

Vi må forberede oss på at det blir mye støy rundt budsjettforhandlingene. Sylvi Listhaug vil måtte tøffe seg, og det kan komme til et punkt hvor forhandlingene tilsynelatende er i ferd med å strande.

Da blir dragkampen i tilfelle løftet opp på et høyere nivå der Siv Jensen og Erna Solberg må løse flokene. Vi kan ikke utelukke at statsministeren til slutt må true med sin avgang, altså stille et kabinettsspørsmål, for å tvinge fram en subsidiær budsjettstøtte fra Frp.

Men verken Jensen eller Solberg ønsker et slikt utfall, for det vil være svært ødeleggende for et framtidig borgerlig samarbeid.

Dragkampen om neste års statsbudsjett må nemlig sees i lys av stortingsvalget høsten 2021. KrF og Venstre er godt fornøyd med at Frp strøk på dør. På den annen side drømmer Frp om en regjering uten småpartiene.

Det er god indremedisin å snakke slik, men det er ingen farbar vei å stille dette som ultimatum.

Erna Solbergs eneste sjanse for å få en tredje periode som statsminister er fortsatt å ha alle de fire borgerlige partiene med på laget, i en eller annen form. Da må hun bidra til at KrF og Venstre kommer seg over sperregrensen på fire prosent og at Fremskrittspartiet samtidig gjør et godt valg.

Paradoksalt nok er dagens mindretallsregjering med Frp som støttehjul en god strategi. Betydelige gjennomslag for Frp i 2021-budsjettet vil nemlig kunne virke mobiliserende for et blankpusset Frp ved neste års valg. Men velgerne må ikke la seg lure. Frp får ikke flertall.

Frp trenger seirer som er synlige for folk flest.

Utfordringen er å hindre at KrF og Venstre blir tråkket på. Frp må ikke strekke strikken så langt at det blir regjeringskrise nå. Det vil være ødeleggende for eventuell regjeringsmakt i neste stortingsperiode. Da risikerer Frp å sette seg på sidelinjen i lang tid.