Friske til sinns

God fredag: Noen vil kanskje hevde at det er sykt at ni karer møtes på nett for å ta en øl og tippe navnene på fotballspillere fra VM i 1982. Jeg tror det er med på å holde oss friske!

I morgen skulle guttegjengen ha vært til stede på et stadion i Øst-Berlin for å se vår felles interesse, fotballklubben Union, spille kamp.

Vi skulle spist koteletter og pølser i brød utenfor Stadion An der Alten Försterei, skyllet maten ned med øl og presset oss sammen på det som må være en av toppfotballens mest intime og fullpakkede ståtribuner.

Tett i tett skulle vi ha skreket og sunget, og kanskje kastet oss rundt halsen på fremmede menn.

Etter kampen skulle vi ha fortsatt kvelden i favorittkneipa, der det i andre etasje er nesten like trangt mellom bordene som det er mellom menneskene på ståtribunen.

Om det ikke var for at Tyskland er akkurat like nedstengt som Norge, hadde vi garantert fått korona, men det vi egentlig ville ha, var vårt sårt tiltrengte friminutt fra travle hverdager.

Det er vel en måneds tid siden vi skjønte at reiseplanene bare kunne skrinlegges.

Nå sitter vi alle isolert på hjemmekontor, spredt over flere byer og to land. Noen av oss jobber med unger som maser og er lei. Andre bor alene og har knapt sett andre mennesker fysisk siden koronakrisa traff Norge. Behovet for et friminutt og sosial kontakt med andre, er egentlig bare blitt større.

Det var da vi fant på at vi kunne møtes på den norske videochatten Whereby og den like norske quizløsningen Kahoot. Ideen ble faktisk unnfanget av min kone som et opplegg for åtteåringens vennegruppe, og funket utmerket for de små.

For den noe eldre guttegjengen ble konseptet utviklet til en quiz så nerdete at jeg nesten blir flau av å skrive om det.

Men i disse dager, der jeg mistenker at flere har det som oss, tror jeg det er godt for den psykiske helsen med noen positive eksempler på hva man faktisk kan ta seg til.

Derfor: Forrige torsdag satt jeg inne i klesskapet, som er blitt mitt hjemmekontor, mens en annen av gutta hadde forberedt 40 fotballkort fra verdensmesterskapene mellom 1970 og 1986. Jeg trykket på telefonen, ropte og skrek så høyt at kona måtte be meg huske på de sovende barna. Vi lo, ertet og kranglet. Jeg tapte.

Etterpå fortsatte diskusjonen på Facebook. Flere kastet seg på.

«Det føles deilig å ha en viss aksept for underfundige drakter, kunnskaper om skotsk 2. divisjon og belgiske midtstoppere med midtskill fra 80-tallet», skrev en. Selv fikk jeg skryte litt: «Satt og ventet på Uli Stielike, uten at han kom. Mest fornøyd med å ha tatt DDR-spilleren som scoret mot Vest-Tyskland i 1974, Jürgen Sparwasser»!

Det var nesten som å være både på fotballkamp og pub, og det hadde vi godt av. God fredag!