Fri oss fra taxfree

«Mitt liv var dram».

Dagbladets legendariske tastefeil om Knut Olav Åmås sin biografi om dikterhøvdingen Olav H. Hauge, «Mitt liv var draum». En såkalt freudian slip?

Spriten har en helt unik stilling i Norge. Unik? Vel, mer absurd. Et dobbelt og trippelt forhold famlet fram over tid.

Vi drikker oss enormt fulle på fredag og/eller lørdag, men kunne inntil ganske nylig ikke gå på restaurant og ta oss en konjakk på en søndag.

En eviglang dragkamp mellom liberale og konservative krefter har sørget for at vi under normale koronafrie omstendigheter kan tylle i oss til kuene kommer hjem, mens vi ellers lever i en parallell virkelighet under et svært strengt regime med Vinmonopol og tidsbegrenset ølsalg i butikk.

I Norge er det klin umulig å få kjøpt seg en halvliters boks med øl på butikken etter klokka 18 en lørdag. Da får voksne folk trukket en gardin mellom seg og tørstedrikken.

Sorry, kompis, kom tilbake mandag. Men ikke før 08.00.

Les også: Alkoholsalget i Norge går rett til værs

Kommer du med fly fra Côte d’Azur klokka 02.30 hvilken som helst natt, derimot, står det en ungdom og stapper en kurv i hånda på deg og ønsker deg en god alkohandel. På salg!

Taxfree-butikken står åpen og venter på oss uansett når på døgnet vi kommer fra eventyr, enten det er hjem til Oslo, Trondheim, Bergen eller Stavanger.

Selv på Kjevik utafor Kristiansand garanteres det at du skal kunne kjøpe billig øl, vin og sprit når som helst på døgnet: «Våre Duty Free butikker har alltid åpent, både ved avgang og ankomst så lenge det går et fly», heter det i omtalen fra Travel Retail Norway. Selskapet som i 15 år uten engang å måtte vinne anbud, har hatt enerett, kall det gjerne monopol, på taxfree-salget i Norge.

Et par netto-milliarder har gått rett i fôret på de norske og tyske eierne.

Og tre milliarder i året til Avinor.

Vi kan kjøpe to enkle drinker på bar, men ikke en dobbel. Staten passer jo på oss. Det er ikke bra for folkehelsa med doble drinker. Og det er ikke lov for en bar eller restaurant å ha flasker stående framme, for det kan skape syndige tanker.

Men spritsalget kan gjerne – og gjør det – finansiere flyplassene våre. Helt bokstavelig. Uten spriten stopper faktisk Norge.

Vi holder oss for nesa, og drikker.

Taxfree står sterkt i Norge. Det er jo ikke så rart. For det er nesten helt bokstavelig en menneskerett som springer ut av en FN-konvensjon fra 1954. Hver mann skulle kunne toll-og avgiftsfritt føre inn i riket en flaske vin av regulær størrelse, en kvarting med børst og 200 sigaretter.

Så fulgte 50 år med små justeringer av kvota og titalls millioner flasker medbrakt i hattehyller over Kattegat. Det var en kjær, nasjonal hobby å handle «kvota», og nærmest en folkesport å vite de ulike måtene å fordele kjøpet på.

Var det ikke én sprit og én vin, eller tre vin?

Men en gang i 2004 må våre folkevalgte ha endt opp på et fuktig nachspiel. For fra sommeren valgåret 2005 åpnet regjeringa med vår kristne statsminister Kjell Magne Bondevik i suveren tet opp for at Ola og Kari kunne handle taxfree ved ankomst.

Les også: «Det er galt at de som har råd til å reise mye får subsidiert sitt merforbruk»

Hjernen bak var sikkert finansminister Foss som fikk salget bokført hjemme.

Så mens resten av verden avviklet taxfree, åpnet KrF, Høyre og Venstre opp døgnåpen speakeasy på landets største flyplasser.

Folk flest sto forvirret igjen: Var ikke poenget at vi skulle slippe momsen der ute? Vel, det var litt pussig å være hjemme igjen og handle. Men hey! Ikke still spørsmål du ikke vil ha svar på: kjøp, gutter – det er billig.

Og som kveg stimlet vi sammen inne blant pallene med billig sprit, Pall Mall og Chanel no. 5, litt usikre på om det vi gjorde i det hele tatt var lov, mens vi nervøst kastet blikk ned mot rotasjonsbåndet med bagasjen.

Rekker vi det?

«Taxfreesalget til himmels», meldte avisene. Omsetninga av vin ble tredoblet, spritsalget doblet. Kortbaneflyplassen i Sandane kunne puste lettet ut.

Valgflesket var ikke fett nok. Samme høst tok de rødgrønne over. Humørløse sosialister rykket inn i Finansdepartmentet. Festen kunne ikke vare.

Jo da, finansminister Kristin Halvorsen ville ikke være noe dårligere og bestemte at kvota skulle økes. Men så satte hun ned det skumle Særavgiftsutvalget. Det foreslo i 2007 å legge ned hele taxfree-ordninga.

Etter en drøy uke, rykket Halvorsen ut: «Jeg vil ikke gå inn i historien som en festbrems», sa SV-sjefen til Aftenposten.

Nei, for festbrems er det liksom ingen politisk tradisjon for å være i det moderne Norge. Og når Siv Jensen tok over etter Halvorsen, økte hun selvsagt kvota. Du har ikke drømt om makt og kjempa for «sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep» i 40 år uten å gjøre det.

Seieren måtte jo feires, og i Norge gjør vi jo det aller helst med noen flasker ekstra.

Les også: KrF vil fjerne taxfree-salget – får støtte av sjeføkonom

Sånn, det var historien. Nå ulmer det igjen under den særnorske taxfree-ordninga. Økonomer og avislederskribenter har ropt på avvikling i årevis, den er verken regningsbærende, grønn eller moralsk forsvarlig. Og nå tøffer regjeringspartiene Venstre og KrF seg i nye programutkast.

Det er jo valgår.

Politikere i opposisjon har lenge hyttet med neven, og det er avkrevd regjeringa en utredning av taxfree-ordninga. Det var i 2014. Så krevde opposisjonen en utredning om å la Vinmonopolet ta over. Det var i 2018.

SV ville ikke være festbrems og Arbeiderpartiet har gått fra Torgeir Michaelsens tapre utspill i 2015 om avvikling til en ullen programformulering om at det kanskje kunne være en OK idé for noen når den dagen kommer å se på om Vinmonoplet muligens kunne ta over taxfree-salget? Partiet vil uansett at pengene fra spritsalget skal gå til drift av flyplassene.

Sånn forholder et parti som har som mål å komme tilbake i regjeringskvartalene seg til taxfree.

Skal Stortinget stoppe taxfree-festen, må det også hostes opp penger til Avinor, og tida er ikke akkurat inne for å øke statens utgifter. Med Senterpartiet tilbake i manesjen er det også utenkelig at Avinor får legge ned ulønnsomme, kvoteavhengige flyplasser i distriktet.

Les også: Så lite brukte vi på grensehandel i andre kvartal

I posisjon er det ingen som våger å røre hele folkets superpopulære, statlige reisebonus, hvis man ønsker å unngå turbulens.

Politikere fra KrF til Frp til SV har sammen skapt et monster.

Johnnie Walker vil stadig finansiere flyplassene, og du må fortsatt løpe for å rekke ølsalget på Kiwi.