Fred, frihet og ingenting gratis

Ingen liker å betale bompenger. Men vil du heller gi pengene til Norges rikeste menn?

For et par år siden saksøkte noen av landets rikeste mennesker Oslo kommune for å ha innført eiendomsskatt. Milliardærene Stein Erik Hagen og Øystein Stray Spetalen var blant saksøkerne, sammen med Høyre-politikerne Hermann Alexander Kopp og Per Trygve Hoff. «Det er prinsipielle årsaker til at jeg har gått til sak mot eiendomsskatten», sa Spetalen til Aftenposten. Før valget hadde en av Oslos rikeste menn, Christian Ringnes (god for 2,3 milliarder kroner), gitt Høyre 950.000 kroner i valgkampstøtte. Formålet var «å hindre at Raymond Johansen blir byråd og at det innføres eiendomsskatt», som det het i et oppslag i Fri Fagbevegelse.

Høyrepolitikerne som saksøkte sin egen kommune viser hvor langt landets rikeste mennesker er villige til å gå: når de taper en politisk kamp sender de advokatene sine på problemet. Tirsdag kom dommen fra Høyesterett, dommerne slår fast at Oslo skrev ut eiendomsskatt for sent i 2016, de som deltok i søksmålet skal få pengene tilbakebetalt. Spetalen har derfor helt rett når han sier at dette handler om prinsipper: Skal vi styre mer penger, makt og ressurser i retning av Hermann Alexander, Christian og Stein Erik, eller skal vi ha et spleiselag der vi gjør byen til et bedre sted for ungene våre, de eldre – ja, egentlig for oss alle sammen? Kort sagt: Skal vi gjøre de rike enda litt rikere, og la vanlige folk ta regninga?

Valget kan virke enkelt, men for politikerne har dette vært krevende. Da Raymond Johansen og Arbeiderpartiet gikk til valg på å innføre en eiendomsskatt for fire år siden, var det mange som dømte det nord og ned: Peter Batta i Huseiernes landsforbund slo skråsikkert fast at Ap ville tape valget. Høyrepartiene som hadde vanstyrt byens økonomi i nesten tjue år gjorde alt de kunne for å framstille det som en skatt vi alle skulle betale – mens de etter valget har klaget på at det bare er de rikeste som må betale.

Heldigvis sto Raymond Johansen og gjengen hans på sitt, og takket være eiendomsskatten har vi de siste årene kunnet løse mange viktige oppgaver som ellers ville stått uløste, eller som hadde måttet bli betalt av folk som sitter trangere i det enn Christian Ringnes. Tilbudet til barna og ungdommene i byen vår er blitt markant bedre, blant annet i form av gratis aktivitetsskole for nesten ti tusen barn i 11 bydeler. Neste år blir det gratis AKS for alle førsteklassinger over hele byen. Over 1200 flere unge i Oslo fikk sommerjobb via kommunen i fjor sommer, i en periode der mange hverken har skole eller ferieplaner, og lett får dårlige vaner. For de aller minste (og foreldrene deres) har det åpnet i snitt en ny barnehage hver måned, og bemanningsnormen for kommunale barnehager er gjeninnført. I Osloskolen tas det endelig grep for å gjøre undervisningen mer variert og praktisk orientert, yrkesfagene blir rustet opp og Oslomodellen for et mer seriøst arbeidsliv er vedtatt. Derfor vender også ungdom sakte, men sikkert tilbake til yrkesutdanningene, som nærmest ble avviklet da Høyre og Frp styrte byen.

Også i eldreomsorgen har det skjedd et stort løft, blant annet med 500 flere stillinger i de hjemmebaserte tjenestene. Flere sykehjem drives igjen med kommunens egne ansatte, noe som har betydning både for kvaliteten på tjenestene og for de ansattes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. I tillegg jobbes det med en tillitsreform som skal sette en stopper for stoppeklokkeomsorgen, og der man tar i bruk de ansattes kompetanse og faglighet.

Oslo er også blitt et tryggere og bedre sted å bo på en annen viktig måte: Det er blitt en by med reinere luft, der barn og eldre ikke trenger å bli sjuke når de oppholder seg utendørs. En av de viktigste grunnene til det er at det er blitt enklere å gå, sykle og bruke kollektivtransport, med flere tusen flere ukentlige avganger. Resultatet er mindre kø, kork og kaos for de som trenger å bruke bil, og lavere klimautslipp.

Ingenting av dette ville vært mulig uten skatteinntekter, og uten at de av oss som sitter best i det betaler litt ekstra i skatt. Men skal regnestykket gå opp, kreves det også at de som bruker veiene betaler for dem. Dette er mer krevende enn en sosialt omfordelende eiendomsskatt, fordi de som tjener minst betaler like mye som de som tjener mest. Den nye bompengeordningen skal rette opp noe av denne skjevheten, ved at også de som kjører bil i indre by nå blir med på å betale. Likevel er mange mot, særlig i Groruddalen, og dersom prognosene slår til kan Folkeaksjonen nei til mer bompenger ende opp med å gjeninnsette Høyre og Frp på tronen i Oslo. Det vil garantert gjøre livet dyrere for de fleste velgerne på østkanten, enten det er i form av økte egenandeler, brukerbetaling, færre idrettsanlegg og barnehager, eller andre kreative måter å finansiere skattekutt til de rikeste på. I regjering har Høyre og Frp vist hvor kreative de kan være når det kommer til å gi litt med den ene hånda, bare for å ta tilbake det mangedobbelte med den andre.

Jeg er glad vi har politikere som Raymond Johansen, som tør å gå til valg på eiendomsskatt, og som tør å være ærlig på at alt har en pris, selv vei og tunell. Jeg liker ikke politikere som juger oss opp i ansiktet, og som hevder at vi kan få i både pose og sekk; politikere som hevder å representere «folk flest», men som prioriterer mannen i villaen framfor ungdommen i drabantbyen.

Jeg er glad og stolt over retningen Oslo tar om dagen, der klasseforskjeller bekjempes og fellesskapsløsninger styrkes. Endringene til det bedre er merkbare i hverdagen, særlig for de som har minst fra før. Så står vi selvsagt fritt til å velge på valgdagen om tre måneder: Vi kan heller bruke pengene på å gjøre Øystein Stray Spetalen og Stein Erik Hagen litt rikere, mens vi krysser fingrene for at de som lovte at alle bomstasjonene i Norge skulle bort for seks år siden, holder det de lover denne gangen.