Fraværsgrensa er kommet for å bli

Det var store protester, spesielt fra elevene. Nå viser en evaluering at fraværet har gått ned med 27 prosent og at elevene lærer mer. Karakterene blir bedre for det store flertallet. Men fraværsgrensa fungerer ikke for alle. De elevene som tidligere har fått «ikke vurdert» i ett fag, får det nå i flere fag.

Fraværsgrensa i videregående skoler innebærer at elever med mer enn ti prosent udokumentert fravær i ett fag, som hovedregel ikke vil få karakter i faget. En fersk rapport fra Fafo konkluderer nå med at fraværsgrensa er en suksess for de fleste, men det er for tidlig å si om grensa har gitt lavere frafall i skolen.

Les også: Slik har det gått etter at fraværsgrensen ble innført i skolen

Innføringen av dette regimet har ført til at mange flere elever oppsøker fastlegen sin for å få dokumentert fravær. Men evalueringen fra Fafo gir ikke grunnlag for å kunne si at elevenes økte fastlegebesøk har gått ut over andre pasienter.

Det hører med til historien at elevene for tiden slipper å oppsøke fastlegene som følge av koronapandemien. Fraværsgrensa skal i utgangspunktet gjelde som normalt over sommeren.

Da bør den nye digitale lærdommen fra pandemien brukes slik at elever kan ha digital konferanse med fastlegen når det måtte trenges.

Les også: Urovekkende funn i fersk rapport – slik håndterte skolene korona-stengingen og sårbare barn

Når det gjelder elevene som sliter på skolen, konkluderer rapporten med at fraværsgrensa verken er problemet eller løsningen for dem. Det er elever som har behov for andre virkemidler. Utfordringen er sammensatt. Psykiske lidelser og manglende motivasjon er to eksempler.

«I den sammenheng er det relevant å spørre som det bør være et mål at alle skal gå over i videregående opplæring», skriver forskerne.

Lærerleder: Mener ikke alle var godt nok forberedt

De er et godt spørsmål som både forskere, fagfolk og politikere bør finne et svar på. Frafallet i skolen er for høyt. Det har ligget stabilt på 30 prosent i 20 år. Her famler myndighetene fortsatt i blinde med å knekke koden. Å åpne for et ellevte skoleår synes å ha mye for seg.

Og tidlig innsats helt fra barnehagen vil utvilsomt hjelpe. Politikerne må gå fra prat til handling.

Fullført videregående opplæring er viktigere i dagens kunnskapssamfunn enn det var i tidligere tider hvor mange gikk fra grunnskole og rett i arbeid. Nå finnes det knapt en jobb hvor man klarer seg uten å ha en viss ballast fra skolering, ikke minst når det gjelder dataferdigheter.

På den annen side bør deler av videregående skole bli mer praktisk orientert. Den nye fagfornyelsen som trår i kraft til høsten er et godt skritt på veien. Fraværsgrensa er kommet for å bli. Diskusjonen om grensa bør være et tilbakelagt stadium.