Forskjell på folk

Krigen mot narkotika har krevd flere tusen dødsofre. Hvem som endte opp som kanonføde, kan vi lese i overdosestatisktikken. Krigsveteranene ser vi hver dag på de åpne russcenene i Norges største byer. I denne krigen har vi hatt en ganske langvarig våpenhvile.

Rusreformen betyr at vi får en fredsavtale.

Les også: Ber byrådet ta grep for rusmisbrukere i Oslo: – Noe må skje

Veien hit har vært vanskelig, og den har tatt altfor lang tid. Men endelig ser det ut til at mennesker som sliter med avhengighet av tunge, narkotiske stoffer som heroin og andre opiater, skal møtes med hjelp, ikke straff.

At så mange liv måtte gå til grunne før politikken ble endret, vil alltid være grusomt å tenke på. Men den langsomme endringen har i det minste ført til at det nå er helt ukontroversielt å si det opplagte: Å være avhengig av rusmidler er en sykdom som må behandles, ikke en forbrytelse som skal straffes.

Hvert eneste skritt på denne veien er møtt med motstand.

Les også: «Reformen kan bare virke positivt dersom det følger med penger, ressurser og faglig satsing»

Da metadon og subutex ble foreslått som behandling, ble det avvist. Dette var å gi opp folk. Dessuten sendte man feil signaler. Nå går nesten 8000 mennesker på legemiddelassistert behandling, og ventelistene er borte. Da Stoltenberg-utvalget, ledet av Thorvald Stoltenberg, foreslo å bruke heroin i behandlingen av heroinavhengige, ble det ramaskrik. Skulle staten bli en slags narkolanger? I 2015 ble forslaget vedtatt på Aps landsmøte.

Nå er et forsøksprosjekt i gang ved Universitetet i Oslo.

Da helseminister Jonas Gahr Støre ville tillate røyking av heroin på sprøyterommene, fikk han så hatten passet fra Bent Høie, som mente at sprøyterommet da ville bli et «fristed for bruk av narkotika uten overdoserisiko». Nå har Høie lagt fram en rusreform som avkriminaliserer bruk og besittelse av betydelige mengder narkotiske stoffer.

Den delen av reformen som handler om rusavhengige mennesker, er ukontroversiell. De hardeste diskusjonene handler om hvordan reformen slår ut for dem som ikke er avhengige. Særlig er mange bekymret for ungdom som står i fare for eller er i ferd med å utvikle et rusproblem.

Tonen er hard, polarisert og uforsonlig.

Les også: Rusreformen: Ber Ap «forvalte Thorvald Stoltenbergs arv»

Striden går tvers gjennom Ap. Mange lokalpolitikere er bekymret for at en avkriminalisering over hele linja vil gjøre det vanskelig å hjelpe ungdom. De peker på at verktøykassa tømmes når systemet med ruskontrakter under trussel om bøter blir borte. Oslos varaordfører og stortingskandidat for Ap, Kamzy Gunaratnam, er sterkt uenig.

På NRKs Politisk kvarter på onsdag sa hun at «det å differensiere behandlingen av folk, det er ikke greit som sosialdemokrat». Det er en ganske pussig definisjon av ordet «sosialdemokrat».

I Oslo, byen Gunaratnam er med på å styre, er det høyere inntektsgrense for å få gratis kjernetid i barnehagen for de som bor i bydelene Alna, Bjerke, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand. Er det «ikke greit som sosialdemokrat»?

Skal en elev med dysleksi få det samme undervisningstilbudet som en som ikke har det?

Helst ikke. Tvert imot vil vel sosialdemokrater og de fleste andre være enige om at den beste måten å sikre likebehandling på, er å behandle folk forskjellig, ut fra forutsetningene. Og det er altså forskjell på en heroinavhengig person i 50-åra med noen tiår på gata bak seg, og en 16-åring som begynner å røyke hasj.

Les også: Helsesykepleierne reagerer: – Vi settes nærmest sjakk matt

Mange av de som vil ha en avkriminalisering også for denne gruppa, viser til Portugal, der det hevdes at denne politikken har vært en suksess. Bruken av cannabis har gått ned, hevdes det. Men det er stor usikkerhet knyttet til tallene. Dessuten er Norge og Portugal to veldig forskjellige land.

Professor i psykiatri og rusekspert Helge Waal har pekt på at Portugals nyere historie er en helt avgjørende del av konteksten. Landet ble styrt av den fascistiske diktatoren Salazar i flere tiår. Da etterfølgeren hans ble styrtet i 1974, tok en meget liberal politisk elite over. Det ble satt i gang en massiv avkolonialisering, som blant annet førte til at et stort antall portugisiske militære kom tilbake til hjemlandet.

Med seg hadde de rusvaner de hadde lagt seg til i koloniene.

«Og det førte til en eksplosiv situasjon med voldsomt stigende narkotikaproblemer, voldsomt stigende fattigdom og elendighet og store sosiale problemer som de ikke hadde tradisjon og regime for å ta imot», har Waal sagt.

Hans poeng er at da Portugal liberaliserte sin narkotikalovgivning, var det del av en voldsom satsing. Store slumområder ble sanert, et omfattende behandlingssystem ble etalblert i hele landet, med avgiftningssenter, sentre for korttidsbehandling og et system for mer varig behandling i sykehusene. «Hvor viktig lovgivningen har vært i denne omleggingen er veldig vanskelig å si,» er Waals konklusjon.

Ingen kaster ungdom i fengsel dersom de blir tatt med cannabis i dag.

Les også: «Flere unge enn tidligere tror at cannabis er eller skal bli lovlig»

Sånn sett er det ikke dramatisk forskjell på dagens dekriminalisering og den foreslåtte avkriminaliseringen. Den store utfodringen ligger et annet sted enn i lovteksten. Den ligger i alt det andre Portugal gjorde.

I dag har man ikke så mange steder å gå for å få hjelp med og til en ungdom i faresonen. Politiets innsats er faktisk viktig – ikke minst når det gjelder forebygging og i arbeidet med å dele kunnskap om hvorfor cannabis er så farlig for en hjerne under utvikling. Å fjerne hele dette apparatet og erstatte det med en russamtale, kommer ikke til å fungere.

Den store og viktige jobben når det gjelder denne gruppa er en forpliktende og skikkelig opptrapping av hjelpetilbudet, slik at det er tilpasset, aktivt og til stede. Det er ikke gjort i løpet av et par måneder, og en avkriminalisering vil bare fjerne et et av de få virkemidlene vi har.

Les også: Forsket på rusavhengighet: – Man må jobbe hardt for å komme seg ut (+)

Kristelig Folkeparti har videreutviklet den solbergske parlamentarismen som går ut på at man både kan sitte i regjeringen og være i opposisjon til den - samtidig. De er egentlig mot rusreformen, men har gått med på den i regjering. Nå ber de Ap stemme den ned. Det er kanskje et tegn på at selv det rusfrie livet til avholdsmenneskene i KrFs toppledelse kan føre til mange forvirrende tanker.

Ap kommer ikke til å skrote rusreformen.

Men Jonas Gahr Støre hører nok mer på sin tidligere statssekretær Robin Kåss og andre lokalpolitikere som er opptatt av å ikke hive ungdommene ut med badevannet, enn på Kamzy Gunaratnams litt underlige definisjon av begrepet «sosialdemokrat».

Fram mot Aps landsmøte i april får vi svaret på om partiet benytter denne anledningen til å rette opp manglene i reformen. En avkriminalisering kun for de rusavhengige, kombinert med en fortsatt straffemulighet og et styrket og tilpasset tilbud for ungdom, vil være et godt kompromiss.