Foretaksproblemet

Helseminister Bent Høie (H) fortsetter å legge ansvaret for Oslos framtidige sykehuspasienter på Helse Sør-Øst, fordi han kan det. Og det er også det grunnleggende problemet.

«Ansvaret for byggeprosjektet ligger hos Helse Sør-Øst», sa helseminister Bent Høie (H) i Stortinget onsdag. Hørt det før? Ja, det har vi. Mange ganger. Men selv om svarene er de samme, stilner ikke spørsmålene knyttet til utbyggingen av nytt Oslo universitetssykehus.

Det ble ikke den store mediedekningen da advokat, og tidligere bydelsutvalgsleder (H) i St. Hanshaugen, Anne Christine Kroepelien, la fram en rapport om de juridiske aspektene ved planene om nytt Oslo universitetssykehus forrige uke. Etter at statsbudsjettet ble lagt fram, og regjeringen foreslo å gi milliardlån til Helse Sør-Øst, har temperaturen rundt sykehusplanene kjølnet noe i offentligheten. Aktivistene som kjemper imot nedleggelse av Ullevål sykehus og bygging av storsykehus på Gaustad, har imidlertid ikke slått seg til ro.

Denne uka var det en uoffisiell høring på Stortinget, og i onsdagens spørretime ble både helseminister Bent Høie og finansminister Siv Jensen (Frp) konfrontert av Senterpartiet.

Les også: «Kjære helseminister, det er ikke mye gyllenhet å se fram til»

Hva synes helseministeren om at Kroepeliens rapport konkluderer med at regler knyttet til krav om utredning av byggeprosjektet er brutt? Og er finansminister Siv Jensen overkjørt av Høyre? Oslo Frp har jo sagt at de er imot Helse Sør-Østs planer, likevel har Jensen satt sitt godkjentstempel på å gi milliardlån til samme prosjekt.

Både Jensen og Høie svarte i kjente toner. Siv Jensen brukte mange ord på å si at statsbudsjettet er resultat av kompromisser mellom alle regjeringspartiene. Underforstått: Denne kamelen svelget Frp.

Høie mente Kroepelien-rapporten bygger på en grunnleggende misforståelse: Det er andre regler som gjelder for bygging av sykehus enn for andre statlige byggeprosjekter, svarte han. Som vanlig begrunnet med at det er det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst som er ansvarlige for byggingen. Stortingets oppgave nå er å beslutte om de skal få lån til byggingen eller ikke, sa han.

Konflikten rundt sykehusutbyggingen i Oslo er et godt bilde på hva som er problemet med helseforetaksmodellen. Tross massive reaksjoner har kursen vært stødig mot målet om bygging på Gaustad. Helse Sør-Øst har kunnet jobbe mot det de har ment er riktig hele veien, med Høies godkjentstempel som ryggdekning. Selv om flertallet i Oslo bystyre er imot nedleggelse av Ullevål sykehus, så har de lite de skulle ha sagt, annet enn at de kan stemme ned reguleringsplanen som vil foreligge først neste år.

Les også: Høie om nedleggelse på Ullevål: – Sånn blir det

Debatten om helseforetakenes framtid raste i forkant av valget. I byrådserklæringen har Ap, SV og MDG lagt inn en formulering som må leses som et forsøk på å løse problemet med foretaksmodellen. De mener for mange beslutninger som påvirker kommunens helsetjenester tas uten at kommunen er involvert. De vil jobbe for at kommunen skal få fast plass i helseforetakenes styrer. Det vil helt sikkert være en god ting.

Problemet er bare at det er for sent for det som vil bli Norges største byggeprosjekt. Helse Sør-Østs byggeplaner vil høyst sannsynlig bli realisert, fordi det er de som står ansvarlige for byggeprosjektet og har fått utarbeide det i lang tid før det ble en opphetet politisk debatt. Sånn er det når viktige beslutninger blir tatt av få mennesker. I dette tilfellet har færre kokker ført til mer søl.