Ferien er over – takk og lov!

Endelig! Endelig er ferien over! I disse dager strømmer nordmenn (i det minste nordmenn som ikke er valgt inn på Stortinget) tilbake til arbeidsplassene sine. For mange virker det nok tungt å skulle ta fatt på hverdagen igjen, men jeg tror i hovedsak dette er utslag av grønnere gress på den andre siden.

For ferie er faktisk forferdelig. La meg forklare: Alle ferier, fra jordomseilinger og eksotiske strandferier til hytteturer og tinderangling, medfører en rekke irritasjonsmomenter man enkelt kan unngå ved å bare bli på jobben. Jeg har forsøkt å samle noen av de vanligste – og verste.

FOMO: Fear Of Missing Out, frykten for å gå glipp av noe, er et av disse luksusproblemene som har vokst med inntoget av sosiale medier i livene våre. Kort fortalt handler det om å være bekymret for å gå glipp av spennende ting som skjer andre steder, gjerne mens du sitter i utenlandsk regn og ser bilder av dem hjemme på Instagram eller leser om dem på Facebook.

«Shit! Det er 30 grader og sol i Oslo! Det grilles i parker og bades på Sørenga, og i mellomtiden sitter jeg her i utenlandsk regn! Og jeg har attpåtil brukt alle feriepengene mine på å være her! Tabbe!».

Det flotte med en vanlig arbeidshverdag om høsten er at de aller fleste andre har akkurat samme kjedelige dag som deg! I ferien får derimot FOMOen en ny dimensjon, for alle de spennende tingene skjer et sted du nettopp har forlatt.

Feriemage: Det sies at det viktigste i livet er de små gledene. Få ting er så mikroskopiske og gledelige som en velkjent bakterieflora. Feriedestinasjonen din er kanskje flott og eksotisk, men det er neppe de lokale fasilitetene. Det hjelper ikke stort å forberede seg heller, for jeg er ganske overbevist om at produkter som Idoform, fibertabletter og Ducoral like gjerne kan byttes ut med homøopati og forbønn.

Og når du kommer hjem må magen sørenmeg jobbe for å tilvenne seg Grandiosa og havrelefse igjen. Det er tryggest å bli på jobb, hvor det mest risikable man får i seg er sur kaffe.

Flyskam: Noen av oss er fortsatt så håpløst gammeldagse at vi av og til flyr på ferie. Men når sommerens nyhetsbilde har vært stappfullt av hetebølger, tørke og smelting av grønlandsisen, er det vanskelig å gjøre det uten bismak i munnen. Det hjelper ikke at fly er eneste måten å komme dit man skal, eller at man virkelig har gleda seg til turen. Planeten tar ikke hensyn til noe annet enn hvordan vi behandler den, og det blir stadig vanskeligere å ignorere den lille stemmen i hodet som protesterer når vi behandler den dårlig.

Familiegrensen: Mange av oss har familier. En del av oss har til og med familier vi liker og er glade i. Dessverre nytes selv de flotteste familiemedlemmer best i små doser. Selv om familiegrensen oftest kommer snikende når man er hjemme til høytidene er det ikke fritt for at den også kan melde seg om sommeren. Da er det virkelig en lettelse å komme tilbake til de menneskene man aldri går lei av, nemlig kollegaene.

Feiden om bagasjehylla: Å reise med fly hadde ikke vært noen dans på roser om man så kunne gjort det helt uten dårlig samvittighet. Her kommer et gratis tips til alle som underviser om spillteori. Det er ikke lenger allmenningens tragedie eller fangens dilemma som er de beste eksemplene. Det er hattehyllens misere.

Fenomenet er velkjent for alle som noen gang har reist med fly. Det finnes ikke en eneste setning, i noen av verdens språk, som har så lite mening som «ett kolli håndbagasje». Og ja da, jeg vet at man også har lov til å ta med et «personal item», men flypassasjerer har en tendens til å være litt vel optimistiske til hvor mye det er plass til under setet. På min egen ferie i sommer så jeg sågar en fyr som hadde med seg et tredje kolli håndbagasje, en ryggsekk som han hadde tatt på seg under jakka for å skjule den fra kabinpersonalet. Dette føles som å gå litt vel langt bare for å slippe å sjekke inn en koffert.

Det verste med dette Samsonite-våpenkappløpet er at det til slutt vil ødelegge moroa for alle. Før eller senere må flyselskapene både håndheve dagens bagasjeregler strengere, og stramme dem kraftig inn. En del lavprisselskaper har allerede begynt å ta ekstra betalt for håndbagasje.

Det er antakelig for seint å snu, men det er verdt å forsøke. Neste gang du er ute og flyr, prøv å tenke at alle andre skal kunne ha like mye håndbagasje som det du selv har. Eller bare snik i køen sånn at det i det minste er plass til din koffert.

Fotofantaster: Da jeg kom hjem fra årets ferie tok jeg en rask gjennomgang av bildene mine, og på overraskende mange av dem kan man skimte en GoPro eller en iPhone på en meterlang selfiestang. En del av mine medturister hadde nemlig bestemt seg for at den beste måten å få det perfekte feriebildet på er å strekke kameraet ut foran alle de andre på turen, peke det i severdighetens generelle retning og håpe på det beste. Dette skjer nesten aldri på jobben.

Kort oppsummert: Ferie er fælt. Så når du returnerer til kontoret på mandag (eller i oktober, dersom du er en av de tidligere nevnte stortingsrepresentantene), sjenk en vennlig tanke til stakkarene som fortsatt er fanget i ferien. Det fortjener de.