Et tabu ble brutt

Delstaten Thüringen har bare 2,6 millioner innbyggere. Den ligger inneklemt midt i landet i den delen som i en periode het Øst-Tyskland. De siste dagene har lokalpolitikken herfra vært forsidestoff i både tyske og utenlandske aviser. Regjeringspartiene har sittet i krisemøter. Folk samlet seg i gatene i plutselige protesttog. Nyhetene var så dramatiske at kansler Angela Merkel brukte en pressekonferanse på besøk hos president Cyril Ramaphosa i Sør-Afrika på å kommentere tysk lokalpolitikk.

For en gangs skyld sparte hun ikke på de store ordene: «Det var en dårlig dag for demokratiet», «utilgivelig», «en prosess som har brutt med kjerneverdiene i CDU og også for meg, nemlig at flertall aldri skal vinnes ved hjelp av AfD».

Noen timer senere gikk Thüringens nyvalgte delstatsleder Thomas Kemmerich fra det lille liberale partiet FDP av. «Oppsigelsen var uunngåelig», sa han. Bare et døgn tidligere hadde Kemmerich blitt valgt som ny delstatsleder. Problemet var at det skjedde ved hjelp av stemmene til partiet Alternativ for Tyskland (AfD). For første gang i etterkrigstiden kom en leder til makten ved hjelp av ytre høyre. Et tabu var brutt. Og Angela Merkels høyrekonservative parti CDU hadde vært med på det. Kemmerich ble valgt med hjelp av stemmene til både AfD og CDU.

Bakteppet er dette: Ytre høyre som politisk kraft har vokst seg svært i Tyskland på få år. Alternativ for Tyskland er nå det tredje største partiet i nasjonalforsamlingen Bundestag, det er representert i alle delstatsforsamlingene og i de siste delstatsvalgene øst i landet er partiet blitt nest størst. Et betydelig antall tyskere vil ha dem. Det er i ferd med å bli et uløselig problem for alle de andre partiene.

Les også: NATO bør holde seg hjemme

I Thüringen ble AfD nest største parti med nesten en fjerdedel av stemmene i lokalvalget i oktober i fjor. Den andre ytterkanten, venstrepartiet Die Linke, ble størst. CDU kom på tredje plass. Det har siden vært umulig å få på plass en flertallsregjering i delstaten. Ingen partier vil samarbeide med AfD, og CDU nekter å samarbeide med Die Linke. Die Linke hadde makten i forrige periode, i en koalisjon med sosialdemokratene SPD og De grønne som mistet flertallet i valget. Det slo derfor ned som en bombe da Thomas Kemmerich fra lille FDP ble valgt til delstatsminister sist onsdag. Liberalistene i FDP fikk bare 5 prosent i valget i oktober. Det rare var at AfD ikke stemte på sin egen kandidat, men i stedet gikk for Kemmerich. Spekulasjonene om liberalistene kunne ha inngått en avtale med ytre høyre for å få valgt sin mann, spredte seg. Skandalen var uansett et faktum. Brannmuren som skal holde AfD utenfor alt samarbeid, hadde fått et digert hull.

De sterke reaksjonene handler selvfølgelig om Tysklands historie. At ytre høyre vokser er spesielt skremmende her. AfD er heller ikke et hvilket som helst høyrepopulistisk parti. Det slekter på franske Nasjonal Front og nederlandske Geert Wilders Frihetsparti. Det startet som et EU-kritisk protestparti under eurokrisen i 2013, men innvandringsfiendtlighet og nasjonalisme har tatt over som kjernesaker. I desember tok parlamentsmedlem Verena Hartmann et oppgjør med den «sterke høyrenasjonalistiske fløyen» i partiet. Den som forsøker å stå opp mot «de høyreekstremistiske strømningene» blir presset ut, sa hun og meldte seg ut av partiet og partigruppa i Bundestag. AfD-leder Alexander Gauland har kommet med flere utsagn som er blitt forstått rasistisk, men lokalpartiet i Thüringen og lokalleder Björn Höcke er i en klasse for seg. En domstol slo i fjor fast at det er helt innafor å kalle ham «fascist», fordi det er det han er. Höcke har blant annet kalt Holocaust-minnestedet i Berlin for et «skammens monument». Han har vekket til live ord som «Lebensraum» og «Lügenpresse» som har vært bannlyst i Tyskland etter krigen på grunn av assosiasjonene de vekker til nazistenes forbrytelser, og han har kalt Hitlers fall for det «katastrofale nederlaget i 1945».

Les også: Tyskland skal kutte ut kull, men åpner nytt kraftverk først

De siste dagenes politiske drama i Thüringen har heller ikke historien på sin side. I 1930 var det nettopp her nazistene først fikk sete i delstatsforsamlingen. Det banet vei for Hitlers maktovertakelse i 1933. Noe venstrepartiet Die Linkes leder Bodo Ramelow ikke har nølt med å påpeke.

De etablerte partiene stanset AfDs maktspill denne gangen. De mangler fortsatt en delstatsregjering i Thüringen, men det er det minste problemet. Det er mye vanskeligere og viktigere å gjøre noe med at så mange tyskere stemmer på politikere med høyreekstreme holdninger.

Les også: Tyskland ut i det uvisse