Et nei til EØS er hasard med landets framtid

Det er Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, som presser på. På landsmøtet onsdag kan det hende at et knapt flertall vedtar å si opp EØS-avtalen.

På landsmøtet for fire år siden manglet EØS-motstanderne bare tre stemmer på å få flertall. Et neiflertall vil utløse en dominoeffekt. Det er mulig at andre LO-forbund vil følge opp og at LO-kongressen i 2021 ender på et nei-standpunkt.

Det vil i så fall gi nei til EØS-partiene, Rødt, SV, Sp og Frp vann på mølla i valgåret, og påføre Ap store problemer. Ap er nede i knestående etter det dårlige kommunevalget.

Det siste partiet trenger for å komme opp å stå foran stortingsvalget om to år, er en opprivende debatt om Norges forhold til EU. Det risikerer partiet hvis EØS-motstanderne vinner fram i fagbevegelsen.

Det er forunderlig at industridelen av LO ikke har tatt ordentlig inn over seg at en oppsigelse av EØS-avtalen er solid bank til egen bak.

Er det noen som virkelig har tjent godt på EØS-avtalen gjennom 25 år, så er det eksportindustrien. EØS-avtalen har utvidet det norske hjemmemarkedet med om lag fem millioner innbyggere til et felles marked med 31 land og 500 millioner innbyggere.

Eksportindustriens marked er blitt hundre ganger større med EØS. Det er ingen faglig uenighet om at uten en slik en markedsadgang ville det sett mørkt ut for norsk industri.

Nå hadde Norge klart seg økonomisk uten dagens lønnsomme eksportindustri. Vi har et enormt oljefond som vi kan leve av. Nordmenn kan jo bli rentenister som økonomen Thomas Piketty sa lett ironisk da han besøkte oss for en tid siden.

Men oljefondet trenger stadig påfyll av friske penger for at vi skal kunne leve av oljepengene. Det betyr at norsk gass- og oljeproduksjon de neste årene måtte økes til yttergrensene for at velferdssamfunnet skal kunne opprettholdes. Det vil åpne opp for nye klimaødeleggende utslipp som hadde gjort Norge til et klimapolitisk verstingland.

EU er i dag en spydspiss i det internasjonale klimaarbeidet. Ved å skygge EUs klimapolitikk blir regjeringen tvunget til å sette høye mål for å begrense klimagassutslippene.

Sett fra et klimapolitisk perspektiv hadde det vært best med EU-medlemskap. Men når vi ikke vil bli medlem, får vi nøye oss med det nest beste som er EØS.

Til tross for at Norge to ganger har sagt nei til EU-medlemskap har landet alltid hatt en positiv holdning til europeisk samarbeid. Våre viktigste handelspartnere er land i Europa. Våre allierte er også her. I dagens Europa er det partiene på høyresiden som går mot EU-samarbeidet.

Venstresiden har et mer positivt syn på EU. Hvis Norge sier opp EØS-avtalen, vil det ute i verden bli oppfattet som om Norge deler samme syn på EU som partiene i det høyrepopulistiske anti-EU-selskapet. Vi har aldri tilhørt, og må aldri havne i et slikt selskap. I det hele tatt vil en oppsigelse av EØS-avtalen være et brudd med norsk utenrikspolitisk tradisjon.

EØS-avtalen er ikke en perfekt avtale. Perfekte internasjonale avtaler finnes ikke. EØS-motstanderne mener at datareguleringsdirektivet, vikarbyrådirektivet, postdirektivet, tjenestedirektivet og EUs energibyrå ACER er dårlig for Norge. Fellesforbundet kritiserer spesielt EUs arbeidslivspolitikk som forbundet mener åpner for et uorganisert arbeidsliv med sosial dumping.

Gjennom reportasjer og kommentarer har Dagsavisen slått ned på de uheldige sidene ved EØS. Men løsningen er ikke å si opp avtalen. Det vil være å spille hasard med landets framtid. Det finnes ikke den handelsavtale i verden som kan sikre Norge de samme goder som dagens EØS-avtale.

En oppsigelse vil skape store økonomiske og politiske problemer for landet. Se bare på hvordan britene sliter med å komme seg ut av EU. Det er vel ingen som ønsker brexit-tilstander i Norge. Det finnes ikke noe annet alternativ til EØS-avtalen enn EU-medlemskap. Det er det ikke flertall for i folket. Derimot ønsker et stort flertall å beholde EØS-avtalen.

For å unngå en del av ulempene ved EØS kan Norge utnytte mye bedre det handlingsrommet som ligger nedfelt i avtalen. Mange av de problemene på arbeidsmarkedet som Fellesforbundet er opptatt av, kan løses gjennom en mye strengere nasjonal lovgivning innenfor arbeidslivet. En ny rødgrønn regjering må sørge for det.

Regjeringen og Stortinget trenger ikke å si ja til alle direktiver som kommer fra Brussel. Det er lov å si nei. Norge har så langt ikke benyttet seg av vetoretten i avtalen av frykt for å bli straffet av EU. EØS-avtalen åpner riktig nok for en straffeekspedisjon hvis Norge setter foten ned. Men hvor hard straffen vil bli, vet vi ikke før vetoet er lagt ned. Jeg tipper den blir mild, hvis det i det hele tatt blir noen straff.