Erna styrker seg med røde grep i krisetid

Men Støre ligger best an til å vinne valget.

Koronakrisen har gitt statsminister Erna Solberg og Høyre et kraftig oppsving på meningsmålingene. Det skjedde umiddelbart etter at regjeringen dro til med de voldsomme smittevernstiltakene 12. mars. Høyre hadde 20 prosent i gjennomsnitt på meningsmålingene før den datoen. De to neste målingene i mars sendte Høyre opp til 22,1 prosent. Framgangen fortsetter inn i april. På tirsdagens meningsmåling fra NRK/Aftenposten økte partiet til 24,9 prosent. Høyre er dermed jevnstort med valgresultatet.

Det er mer å glede seg over i denne meningsmålingen for det dominerende regjeringspartiet. På spørsmål om hvem som er best egnet til å være statsminister svarer 55 prosent av velgerne Erna Solberg. 28 prosent svarer Jonas Gahr Støre.

Målingen bekrefter et godt dokumentert funn fra valgforskningen om at flertallet slutter opp om de som styrer landet i krisetider. I Sverige og i Danmark får de sosialdemokratiske regjeringspartiene økt oppslutning. Ett år før valget i 2009 lå Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering an til å tape. Så kom finanskrisen og regjeringen ble gjenvalgt.

Les også: Koronahopp for Erna Solberg på fersk måling

Krisen i seg selv er ikke tilstrekkelig til å øke oppslutningen om statsministerens parti. Det er måten krisen blir håndtert på og hvordan regjeringssjefen står fram som betyr noe. Erna Solberg har så langt vist seg som en synlig og trygg leder, en slags «landsmoder» som inngir tillit. Det kan ikke være Høyres politikk velgerne setter veldig pris på. Regjeringens krisepolitikk ligger så langt unna Høyres politikk som det er mulig å komme. Den massive bruken av statens penger, omfattende statlige regulering av folks privatliv og inngripen i næringslivet med nedstengning av bedrifter, minner mer om gammeldags sosialisme enn om moderne konservativ liberalisme. At det skulle bli en finansminister fra Høyre som sprengte oljefondet for å dekke underskuddet på statsbudsjettet, vil bli stående som et oppsiktsvekkende kapittel i Høyres historie.

Høyre-folk av den gamle skolen gremmer seg, mens høyrevelgere flest gleder seg over det regjeringen gjør, skal vi tro meningsmålingene. Ni av ti nordmenn støtter opp om de tøffe koronatiltakene.

Spørsmålet er hvor lenge oppslutningen om Høyre varer. Den dagen koronaslaget er vunnet, vender Norge tilbake til hverdagen. Den kan bli grå og trist med arbeidsløshet og økonomiske krisetider over hele landet. Folk vil da stille spørsmålet om Erna Solberg er den rette til å få fart på gjenoppbyggingen av økonomien.

Velgere er stort sett ikke takknemlige. Ledere lever ikke lenge på tidligere popularitet. Winston Churchill er det mest dramatiske eksempel på det i verdenshistorien. Han var voldsomt populær under krigen. Hadde britene hatt presidentvalg i 1945 hadde Churchill vunnet suverent. Men britene hadde parlamentsvalg. De gamle skillelinjene mellom de konservative og arbeiderpartiet fra før krigen dukket opp igjen. Til alles overraskelse, Churchills ikke minst, vant Labour. Arbeiderpartileder Clement Attlee ble statsminister. Attlee hadde for øvrig samarbeidet tett med Churchill som hans visestatsminister i samlingsregjeringen under krigen.

Leder: Krisen er over før fondet er tomt

Kanskje er det Støres tur til å lede landet når koronakrigen er over og velgerne har sagt sitt ved stortingsvalget neste høst.

Støre og Ap har også styrket seg den siste tida. Ap-lederen har samarbeidet godt med statsminister Erna Solberg om koronatiltakene og de økonomiske støttepakkene. Støre har også vist seg fram på en god måte. Folk har lagt merke til det. Han har selv ikke blitt mer populær sammenlignet med Erna Solberg, men hans parti har fått økt tilslutning. Aps oppslutning på meningsmålingene før koranakrigen brøt ut 12. mars var 24,5 prosent. Meningsmålingen i NRK/Aftenposten gir Ap 25,7 prosent. Trenden nedover fra tidligere i år er snudd til en trend oppover.

Erna Solbergs svake punkt er at hennes regjeringspartnere, Venstre og KrF, ligger veldig tynt an. Mens de to rødgrønne vennene til Støre, Sp og SV, fortsatt er godt posisjonert, er Venstre og KrF langt under sperregrensen på 4 prosent. Så lenge KrF og Venstre ligger og vaker under grensen er Erna Solberg sjanseløs i kampen mot Støre om å bli statsminister etter valget.