Erna i mindretall

Erna Solberg styrer nå en mindretallsregjering.

Etter at Frp forlot regjeringen, har statsministeren ikke lenger Stortingets flertall i ryggen. Frp-leder Siv Jensen har riktignok pekt på Erna Solberg som foretrukken statsminister, men regjeringens folk i Stortinget må forhandle fra sak til sak.

Solberg har sagt at hun vil regjere på bakgrunn av Granavolden-plattformen som de fire borgerlige partiene forhandlet fram for ett år siden.

Problemet er bare at Frp ikke lenger føler seg bundet av denne plattformen, men vil i stedet forhandle med utgangspunkt i partiets program.

Dermed er det mer uklart hva som kan bli vedtatt politikk. På denne bakgrunn har Ap-leder Jonas Gahr Støre bedt statsminister Erna Solberg om å forklare seg i Stortinget.

Det vil skje gjennom en såkalt interpellasjonsdebatt. Støre vil vite hvordan statsministeren «ser på grunnlaget» for regjeringen.

Han mener det er viktig at Stortinget får klargjort Solbergs syn på samarbeidsforholdene.

Det vil være fornuftig for alle parter, og ikke minst for velgerne, at statsministeren kommer med en slik klargjøring fra Stortingets talerstol.

Samtidig er det grunn til å minne om at Norge har en styringsform som innebærer negativ parlamentarisme. En regjering behøver ikke ha et fasttømret flertall bak seg, ha det som på fagspråket heter investitur.

Regjeringen må bare sørge for å ikke få flertallet mot seg, enten i form av mistillitsforslag eller eksempelvis ved ikke å få vedtatt statsbudsjettet.

De siste 14 årene har hatt flertallsregjeringer eller regjeringer med avtalt flertallspolitikk. Men den politiske historien er mer broket enn dette.

Opp gjennom årene har landet hatt mange mindretallsregjeringer som har gjort opp løpende saker med ulike partier. Eksempler på dette i moderne tid er Gro Harlem Brundtlands Ap-regjeringer og sentrumsregjeringen til Kjell Magne Bondevik. Nå er plutselig Erna Solberg i samme situasjon.

Frp-topper har gjort det krystallklart at partiet ikke vil sette Ap-leder Jonas Gahr Støre inn som statsminister.

Samtidig er det en grense for hvor hardt Frp kan presse dagens regjering før Erna Solberg kaster kortene. Utfordringen er den store politiske avstanden til et tøffere Frp. Her ligger det på den annen side en åpning for at Ap kan få gjennomslag i enkeltsaker.

Neste års statsbudsjett må imidlertid gjøres opp med Frp.

Det er mer interessant å heve blikket fram mot stortingsvalget i 2021. KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad lover bare å gå til valg på dagens trepartiregjering som alternativ.

Han vil ikke si om han godtar å få Frp med på laget ved neste korsvei. Det blir svært så spennende å se hvilken regjeringsstrategi Frp velger.

Ledelsen i Frp holder kortene tett til brystet. Det samme gjør statsminister Erna Solberg.