En ting vet vi med Abid Raja som kulturminister: kjedelig blir det ikke!

En svært beveget Abid Raja viste med all tydelighet vekten av den klassereisen han har foretatt da han ble overrakt nøkkelen til Kulturdepartementet fredag. Han minnet om at faren som kom fra Pakistan var spikerarbeider, og at moren var analfabet. Mer trengte han egentlig ikke å fortelle om en bakgrunn som er godt kjent fra før, en bakgrunn av det slaget som under normale omstendigheter ikke fører noen dit Raja har kommet i dag. Det sier mye om den nye kultur- og likestillingsministeren, men selv brukte han ord som «ubeskrivelig» og «takknemmelighet».

Les også: «Gode venner kan krangle, og bygge opp vennskapet på nytt»

Som minister med minoritetsbakgrunn, som etter eget utsagn har fått privilegiet å være «god nok for Norge», framholdt han han viktigheten av å bygge et felles samhold over hele landet. Det å spille på hverandres styrker og huske at alle vi som bor i Norge har mer til felles enn det som splitter oss. Det er i bunn og grunn oppskriften til løsning på de oppgavene han er satt til å utføre, som kulturminister og likestillingsminister.

Når det gjelder det siste er han på hjemmebane etter et langt liv som brubygger hva gjelder dialog, forståelse, mangfold og toleranse. Når det gjelder idretten, som han også får ansvar for, vil det handle mest om å begrense seg i lysten til å delta selv, noe også statsministeren påpekte under sin pressekonferanse. Når det gjelder kunst og kultur, har han kanskje ikke den tjukkeste skøyteisen under beina. Men det kan han fort ta igjen i energi, selv om det ikke blir lett.

Les også: – Det viktigste er at flest mulig ser filmene, ikke hvor de ser dem

Abid Raja har har aldri markert seg når det kommer til kunst- og kulturopplevelser. Derfor stiller kulturlivet seg positivt avventende. Mye tyder på at hans største utfordring vil knytte seg til kunnskap og interesse for feltet, men ingen skal tvile på at han setter seg grundig inn i tingenes tilstand. Da Trine Skei Grande ble kulturminister i 2017, var det som den første i ordets rette forstand siden Erna Solberg dannet sin første regjering fem år tidligere. Når hun overlater kulturminister- og likestillingsposten til Abid Raja, kommer han til å videreføre hennes arbeid og engasjement. Grande har av egeninteresse et bankende hjerte for kultur. Raja har med sin åpenhet og rettferdighetsstyrte temperament vist at han har et hjerte for dialog, mangfold, ytringsfrihet og individuell frihet. I tillegg er han selvsagt en garvet og løsningsorientert realpolitiker, med sin forgjenger under en armlengdes avstand unna, i Kunnskapsdepartementet. Legg til Rajas ukuelige vilje og stolthet, og du har et på papiret ypperlig kulturminister-emne.

Les også: Hjelp, vi er i filmbransjen

Kulturdepartementet er tradisjonelt blitt oppfattet som et «lett» departement, og kulturministerposten som en jobb som kan kombineres med det å være partileder. Den er også sett på som en førstegangstjeneste for politikere som i neste omgang kan tenkes å skulle inneha langt tyngre ministerposter. Men til å være et lite departement, er kulturministeren paradoksalt nok svært synlig.

Kulturfeltet er høylytt, det angår svært mange når det gjelder egenart og frihetsforståelse, og dragkampen om ressurser og økonomiske tildelinger er knallharde selv om det er snakk om skillemynt sammenliknet med andre poster på statsbudsjettet. Kulturen er en arena der stikkordene er etikk, ytringsfrihet, norsk egenart, mangfold, internasjonale horisonter, frivillighet, tverrkulturelt samarbeid og kunstnerisk frihet. Men også kaos. Det er en arena for de store personlighetene og for de lange sololøpene, og for en kulturminister vil evnen til å lykkes ligge i evnen til å være en samlende skikkelse med særlig forståelse for kulturens og kunstens frie egenart innenfor stramt definerte rammer.

Les også: Dette mener kulturflertallet om Grandes visjoner for Kultur-Norge

I et portrett her i Dagsavisen for noen år tilbake oppførte han «Topp 20-lista til enhver tid» som musikalsk favoritt. Noen vil holde det mot ham, men man kan også si at allerede der følger han mer med enn de flrste andre statsråder. Han har deltatt i kjendisutgaven av «71 grader nord», men til tross for alt forgjenger Trine Skei Grande har gjort, får han en brattere lærekurve enn en norsk fjellvegg når det gjelder detaljorientering om kunstfeltet. Kulturmeldingen Grande la fram er ambisiøs. Den skal følges opp både økonomisk og strukturelt, i samarbeid med Kulturrådet. Han får debatten rundt regionsreformen rett i fanget, hvor ikke minst regionteatrene er i fullt opprør mot Regjeringen.

Les også: Siste dans for frie kompanier: – Vi er bekymret for framtida

Det blir videre opp til Raja å definere kunstnerøkonomien i den kommende kunstnermeldingen. Det skal komme en egen tilsvarende melding om kultur for barn og unge og en egen museumsmelding. Det gjenstår å lage en strategi for scenekunstfeltet når det gjelder de frie teater- og scenegruppene, og på filmfeltet skal en hel bransje i stor utvikling dels bygges opp på nytt. Raja burde imidlertid være godt skodd når det gjelder mediefeltet, der de mest presserende spørsmålene vil dreie seg om det utskjelte forslaget om et mediestøtteråd og utmeislingen av en mediepolitikk som sikrer en norsk redaktørstyrt presse i et uklart internasjonalt farvann.

Ingenting av dette vil gå smertefritt for seg, og det lar seg ikke løse ved å peke på forgjengernes arbeid. Men er det noe Abid Raja kan, er det å definere sin egen vei og sitt eget prosjekt. Og uansett hvordan han velger å gjøre det, kan vi være sikre på en ting. Kjedelig blir det ikke.