Kommentar

En Tarzan mot korona

BØRS & KATEDRAL: Mange velgere i USA må sitte igjen med en solid dose Trump-skam.

Etterpåklokskap er ikke den mest verdsatte vitenskapen, men likevel må det være tillatt å gjøre en refleksjon nå ved 75-årsmarkeringen av slutten på andre verdenskrig: Hva tenkte tyskerne i nederlagets stund om hva de hadde vært med på 12 år tidligere?

Ved riksdagsvalget i 1933 ga nær 44 prosent av tyske velgere sin støtte til Adolf Hitlers parti. En god del av dem var kirkelige aktive. Konsekvensene ble grusomme for Tyskland og for verden.

I mai 2020 er det relevant å stille et liknende spørsmål. Hva tenker amerikanske velgere om støtten de ga til Donald Trump i november 2016? Spørsmålet må spesielt adresseres til alle de hvite, evangelikale velgerne som stemte på Trump. Støtten fra 80 prosent av denne viktige vippegruppen i amerikansk politikk ble avgjørende for at han sitter i Det hvite hus.

Det var ropet på den sterke mann, en som kunne forsvare landet i tykt og tynt, både mot den liberale eliten i USA og mot ytre fiender. En Tarzan som behendig spilte på Vårherre kunne være god å ha i Det hvite hus.

Hva tenker de nå etter å ha observert hvordan «commander in chief» takler en av de dypeste kriser USA og verden har opplevd. Folk som har fulgt hans korona-pressekonferanser de siste ukene får jevnlige hakeslepp. Er det virkelig USAs president som snakker?

Er de daglige møtene med pressen en velberegnet strategi fra Trump om å gi blodfansen det de vil ha? Det bekymringsfulle svaret er at ingen vet. Kanskje mener han alvor. Kanskje er det et politisk spill for å tekkes utvalgte velgergrupper som elsker alternative konspirasjonsteorier.

På bakrommet kan det være mer fornuft som råder, men det er ingen grunn til å være trygg på at det er slik.

I likhet med tyske velgere i 1945 må det uansett være mange i USA som nå sitter med en følelse av å ha blitt rundlurt. Kanskje kjenner de Trump-skam. Ville de ha en president som forakter medisinsk ekspertise og jevnlig fremsetter alternative og spesielle teorier om hva som er løsningen på pandemien «som Kina har påført USA?»

Vi vet ennå ikke hva som blir konsekvensene for verden av det Donald Trump holder på med, men det må være tillatt å si at vi ser en risikopolitikk av dimensjoner. Det er ytterst faretruende å ha en verdensleder som selv vet best, og som tilsynelatende lytter mest til sine egne råd og tanker.

Noe vet vi om Donald Trump. Når han blir malt opp i et hjørne, kan vi være sikre at han griper til et virkemiddel som har fungert overraskende bra for ham de siste fire årene: Angrep er det beste forsvar.

Vil strategien fungere også i møte med koronakrisen? Når det gjelder Trump, er det umulig å spå. I møte med ham har valgeksperter og kommentatorer gått på den ene analytiske smellen etter den andre. Vanlige vurderingsverktøy duger ikke i møte med en politiker som har snudd opp ned på det meste.

Tidligere samfunnsredaktør i Vårt Land, Erling Rimehaug, stiller et enkelt og betimelig spørsmål på twitter: «Lurer på hva det er ved en mann som selv sitter på toppen og hele tiden føler behov for å rakke ned på alle rundt seg».

Om kristne velgere liker noen av sakene Trump kjemper for, burde de ha innsikt i å ta ham på det mest grunnleggende. Bibelen forteller om en ledestjerne som ydmyket seg selv, tok på seg en tjenerolle og vasket føttene til disiplene. Det er en test om lederskap som godt kan anvendes på Donald Trump også i koronaens tid.

Mer fra Dagsavisen