Biskop Bernt Eidsvig.

En rett høyre fra Høyesterett

Bernt Eidsvig bør trekke seg som biskop.

Juksing med medlemslister endte denne uken på verst tenkelig vis for Oslo katolske bispedømme. Etter å ta tapt to runder i lavere rettsinstanser, hadde bispedømmet et håp om at Høyesterett skulle sette tingene på plass. Når et enstemmig ankeutvalg i Høyesterett beslutter at saken ikke engang skal prøves, er det et sviende økonomisk og prinsipielt nederlag for kirken.

Konsekvensen er at Oslo katolske bispedømme må betale tilbake 100 millioner kroner til den norske stat. Det er et svært høyt beløp for et kirkefellesskap som ikke har spesielt god råd. I tillegg har bispedømmet pådratt seg høye saksomkostninger, både til advokater og pr-rådgivere. Hvor høye disse kostnadene er, vet vi ikke.

De økonomiske tapene er store, men omdømmetapet er kanskje enda verre. Metoden som ble brukt for å skaffe flere medlemmer, setter bispedømmet i et grelt lys. Administrasjonen lette etter utenlandske navn i telefonkatalogen. De som hadde en katolsk klang, ble uten samtykke fra personene selv ført inn som medlemmer, som igjen ga grunnlag for krav om statsstøtte. Staten har en raus livssynspolitikk, og støtten ble utbetalt selv om grunnlaget var feil.

På verdensplan sliter Den katolske kirke med enorme omdømmeproblemer. Vatikanet har ikke maktet å ta konsekvensene av avsløringer om seksuelle overgrep begått av kirkens prester. Manglende vilje og evne til å ta oppgjør har skapt et inntrykk av at verdens største kirkesamfunn er en dysfunksjonell organisasjon.

Katolikker i Norge skulle ha alle muligheter for å være et fyrtårn som representerer noe annet enn det vi forbinder med Den katolske kirke rundt om i verden. Selv om det har vært eksempler på seksuelt misbruk også i Norge, synes det å være langt mindre omfattende enn mange andre steder.

Medlemsrotet bidrar ikke til at Norge blir et alternativt fyrtårn. At bispedømmets ledelse så hardnakket og intenst har forsvart praksisen, vitner om en dårlig forståelse av hvordan det norske samfunnet fungerer. Det ble lagt større vekt på intern, katolsk kirkerett enn norsk samfunnsforståelse. I mange katolske miljøer har det også vært en forbitrelse over at staten gir Den norske kirke langt større privilegier.

Mange katolikker i Norge har likevel vært svært uenige i hvordan ledelsen har opptrådt for å forsvare medlemsrotet. Uenigheten har skapt sterke gnisninger, og mange medarbeidere i bispedømmet har sluttet. Når det rettslige punktum nå er satt, er det virkelig grunn til å spørre hvilke konsekvenser dette får for den øverste ledelsen i Oslo katolske bispedømme.

Biskop Bernt Ivar Eidsvig har siden han ble utnevnt av pave Benedikt XVI i 2005, gjort mye bra for Den katolske kirke i Norge, men saken som Høyesterett nå har avvist å behandle, har lenge ligget som en klam hånd over hans funksjon som biskop. Nå kan det ikke lenges sies at man må vente på utfallet i rettsapparatet.

Det rette vil nå være at han trekker seg som biskop for å markere at øverste leder sitter med et endelig ansvar. En slik retrett kan være starten på en nødvendig fornyelse av Den katolske kirke i Norge. Kirkesamfunnet har en viktig rolle å spille i Norge, ikke minst med tanke på at det bidrar sterkt når det gjelder integrering av innvandrere med katolsk bakgrunn.