En kulturministers overstrømmende forhold til Netflix

Endelig skal vi få en politikk for de globale strømmetjenestene. Nå blir det slutt på at Netflix, HBO, Disney og Apple får gjøre som de vil. Eller?

 

De har ropt om hjelp i mange år nå, de norske TV- og filmprodusentene. De har mektige konkurrenter i Netflix og HBO, som får tjene penger i Norge uten å betale avgift på millionene. For fem år siden lanserte bransjen løsningen for Solberg-regjeringen: en avgiftsordning som kan sikre penger som går tilbake til den norske film- og TV-produksjonen. Ordningen kunne erstatte avgiften på DVD-salget, som forvitret med internett og strømmetilbudene. Ifølge NRK var det to milliarder kroner som forsvant. En enorm sum, sett med norske produsentøyne.

Les også: Nye «Watchmen»: Mørkt, mystisk og mesterlig

De mange kulturministrene i Solbergregjeringen har til nå ikke klart å lage en strømmepolitikk. Vi har ikke fått en god forklaring på hvorfor Norge ikke har innført krav til de kommersielle gigantene. Selskapene tjener gode penger på oss. I fjor hadde vi i snitt 1,6 strømmeabonnementer per husstand her i landet, noe som gjør oss til de beste kundene i Norden. Netflix og HBO må jo elske oss. Ikke minst fordi de får håve inn penger her uten å gi mye tilbake. Samtidig har andre land for lengst innført skattebestemmelser og krav til strømmegigantene. Tyskland innførte en «Netflix-skatt» alt i 2012. Netflix takket ved å saksøke tyske skattemyndigheter, et søksmål EU-domstolen avviste i fjor. De amerikanske strømmerne må betale avgift på nasjonal omsetning i Spania, Portugal, Frankrike og for å få drive butikk der, og nå vil Italia også innføre en Netflix-«skatt».

I høst kom «gladnyheten». Ved framleggingen av forslaget til neste års statsbudsjett annonserte kulturminister Trine Skei Grande at regjeringen vil kreve at de globale strømmeselskapene her i landet lager en viss andel norske serier. «Regjeringen tar sikte på å legge fram et forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner. Den nærmere innretningen av forslaget vil bli lagt fram i et høringsnotat», står det i forslag til statsbudsjett.

På høy tid, vil nok mange si, men den norske film- og TV-bransjen bør vente litt med feiringen. Det er en god stund til regjeringens politikk er på plass. Kulturministeren har uttalt at hun ikke vet hvor stor norskandel kravet til strømmeselskapene skal være. EU-kravet på 30 prosent andel av nasjonal underholdning er selvsagt det åpenbare kravet. Etter at spørsmålet har vært ute på høring, byråkratisk og politisk behandling, skal dette innlemmes i kringkastingsloven. Man skal være optimist for å håpe at et norsk «Netflix-krav» skal være på plass før neste valg.

Det som bør vekke norske bransjefolk er kulturminister Grandes uttalelse om at hun avviser en ordning som tilfører penger tilbake til Norsk filminstitutts (NFI) etablerte tilskuddsapparat – systemet som skal garantere et mangfold og bredde i norske TV- og filmproduksjon, både innen sjanger, kjønnsbalanse, folketyper og produksjoners størrelse.

Les også: Viktig melding: skru på TV-en!

– Jeg har ikke gått inn for en avgift, fordi det ville vært mer inngripende overfor aktørene. De ville ha måttet overføre penger til staten som deretter ville blitt fordelt etter andre kriterier og prioriteringer enn de som betaler avgiften ville ha lagt opp til, har kulturministeren uttalt til Kampanje.

Dette vil ifølge statsråden innebære at aktørene selv rår over midlene de investerer i norske produksjoner. Skal Grande tolkes bokstavelig åpner hun for at de globale strømmetjenestene skal få gjøre som de vil, bare de leverer en bestemt andel norskprodusert vare. Dette er kulturpolitikk på sitt mest passive. Det er ikke tvil om at kommersielle giganter har godt av å bli regulert.

En norsk strømmepolitikk må inkludere klare innholdskrav. Det er på ingen måte gitt at amerikanske TV-direktørers siling av norske prosjekter sikrer gode norske historier – som kulturministeren ønsker at NRKs dramaserier skal by på. Det er naivt å tro at amerikanske strømmeselskaper satser på bredde. Kulturministeren bør logge seg inn på Netflix, og sjekke strømmerens nye løsning på andre lands krav om nasjonalt drama: «Criminal», fire korte serier på engelsk, tysk, fransk og spansk, hvor alt foregår inne forhørsrom. Alle seriene har unik handling og egne skuespillere, og alt innspilt i samme Netflix-studio i Madrid. Dette er TV-drama på samlebåndsproduksjon, En smart og økonomisk løsning som er innenfor EU-landenes innholdskrav, og resultatet av mangel på spesifikke krav til mangfold.

Les også: En TV-høst med landsfaderen

Om Norge får en strømmepolitikk bare basert på innholdsprosent, må det føre til at strømmeselskapene blir ekskludert fra NFIs støtteordninger. De amerikanske underholdningsgigantene har penger nok. Netflix alene bruker mellom 13 og 15 milliarder dollar på TV bare i år. Snart kommer Disney+ og AppleTV+ snusende på det norske strømmemarkedet. Å tilby selskaper som dette NFI-tilskudd vil være å forære gigantene både pose og sekk. Det har vi dessuten ikke råd til, om vi skal ha en mer mangfoldig NFI-støttet film- og TV-produksjon også. En norsk politikk må også sikre norske aktører rettighetene til egne verk. Vårens konflikt om «Fremvandrerne» mellom NFI og HBO, hvor sistnevnte krever eierskap og råderett over serien, forteller at kulturmyndighetene må være bevisst om hvor eierskapet til norske filmer og serier må ligge.

Og mens vi venter på en norsk kulturpolitikk skjer det mye ute i verden. Det er ikke lenge til Netflix, HBO og Amazon får selskap av Disney og Apple, gigantiske aktører som garantert vil vende Mordor-blikkene mot oss innen kort tid. I forkant av høstens kamp om markedet har disse selskapene bladd opp milliardsummer for gamle, populære TV-serier. Det sier litt om hvor tøff konkurransen kommer til å bli. Ingen av selskapene har lyst til å miste inntekter. Amerikanerne vil være svært lydhøre for å få beholde abonnementskronene våre. Det er åpenbart at kampen om norske strømmekunder gir kulturminister Trine Skei Grande gode kort på hånda. Det er ingen grunn til å gi strømmeselskapene mer enn de allerede har fått.

Les også: Samlet 20.000 underskrifter for å fjerne Netflix-serie. Men det er ikke Netflix som strømmer serien