Kommentar

En komplett etterretningsskandale

Frode Berg-saken er ytterst pinlig for norsk etterretning og Norge. E-tjenesten framstår som en cowboy i østerled, det bør få politiske konsekvenser.

«Å si nei, er mitt problem», sa Frode Berg, som forklaring på at han tok på seg en jobb for den norske etterretningen inne i Russland. Tirsdag kveld ble spenningen utløst. Frode Berg skulle endelig snakke med norske medier. Hans versjon av spionhistorien er troverdig, og er konsistent med den han hans venn Trine Hamran fortalte i boka «En god nordmann». Men det er også en historie som grunnet sin natur aldri vil bli motsagt.

Etterretningstjenesten vil aldri bekrefte eller avkrefte at den pensjonerte grensekommissæren Frode Berg var på oppdrag for den da han ble arrestert i Moskva for to år siden. Men alt norske myndigheter har gjort nesten siden, har bekreftet hans historie om at han har jobbet for Norge, for norsk etterretning. Frode Berg har jobbet for E-tjenesten og det norske Forsvarsdepartementet.

Innsatsen norske myndigheter har lagt for dagen har vært formidabel. Saken har kostet Norge både ansikt og sannsynligvis store summer. Da Berg ble løslatt fredag, var Erna Solberg raskt ute og ønsket ham hjem som en fri mann. En mann som kunne si og mene hva han ville. Det har Berg gjort til fulle. Han var tirsdag oppsiktsvekkende åpen, offensiv og konfronterende, og ga direkte uttrykk for at det vil komme mer.

Berg har på «eget initiativ» hatt møter med både Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenestens sjef, general Morten Haga Lunde. Og han har uttrykt ønske om flere møter. At Forsvarets Etterretningstjenstes øverste sjef møter Berg, kan ikke ses på som noe annet enn en anerkjennelse av et ansvar. «En god begynnelse på å skvære opp», sa Berg om møtet med e-toppen.

Norske myndigheter og E-tjenesten spiser nå ut av Bergs hånd. Berg har overtaket i dette som er en katastrofe for norsk etterretning.

Dette showet er det Frode Berg og hans sympatiske og dyktige advokat Brynjulf Risnes nå som styrer. Regien er sterk og god, og med direktesendt pressekonferanse midt i Dagsrevyen, har Berg koblet grepet med sitt narrativ.

Han er i Russland dømt til 14 års fengsel for spionasje, men han avviser at han var spion. At han var en agent. Ei heller at han var vervet går han med på. Men han er tydelig på hvem det var som fikk ham til å utføre oppdragene, og det var erfarne folk fra norsk etterretning. Han aksepterte det som en vennetjeneste i 2014, og har i alt utført fem oppdrag. Disse har vært pakket inn og ufarliggjort som å bidra med «økonomisk hjelp» til folk i Russland. I 2017 ville han ut. To ganger prøvde han. Men han følte seg presset til å ta ett oppdrag til, følte seg presset med at han måtte være «en god nordmann». Da gikk det galt. Russerne hadde fulgt med lenge. Berg sa at han overhodet ikke følte seg godt nok forberedt. Han føler seg ført bak lyset av sine egne.

Berg har et selvstendig ansvar. Han er voksen med lang erfaring fra Forsvaret og offisiell tjeneste som grensekommissær. Men E-tjenesten har presset på, slik de virker å gjøre mot mange i Sør-Varanger og Kirkenes. Bildet som nå tegnes av Berg og norske medier, er stadig mer et av Kirkenes og Sør-Varanger som et etterretningsreir. Der det utøves et utilbørlig og tilsynelatende kynisk press på sivile om å ta oppdrag for norsk etterretning. Det er et område en roman verdig, som syder av etterretningsoperasjoner og agenter på begge sider av den ny-kalde krigens grense i nord. Pressekonferansen tirsdag avslørte at russisk etterretning har full kontroll i grenseområdet. Det er det store bildet i Berg-skandalen. Virksomheten og metodene i Øst-Finnmark bør granskes.

Egentlig bør vi nå glemme Berg. Hva han visste eller burde visst, naiv eller ikke, er ikke reelt betydningsfullt på nasjonalt nivå. Men lokalt har det stor betydning. Prisen for tillitsbruddet, for sitt misbruk av folk til folk-samarbeidet, må han selv betale i hverdagen og i møte med lokalsamfunnet i Kirkenes.

Ansvaret for etterretningskollapsen ligger hos dem som har brukt Frode Berg. Etter den første interessen rundt Bergs person, må søkelyset rettes mot E-tjenesten og dens operative avdeling som har rekruttert og forberedt Berg. Denne avdelingen har vist at den er ignorant overfor den potensielle politiske nedsiden. Risikovurderingen har ikke vært god nok. E-tjenesten nyter stor frihet og tillit, som en stat i staten, men den har hatt et for svakt sikkerhetspolitisk blikk på sin virksomhet. At E-tjenestens ledelse har latt disse operasjonene pågå inne i Russland, i en så anspent tid og med så dårlig kontroll, er Etterretningssjefens ansvar. Og E-tjenesten er Høyres forsvarsminister Frank Bakke-Jensens sitt ansvar.

Berg-operasjonen har kostet mye. Norsk etterretning står avkledd tilbake. Ansvaret for det må noen ta. Og det bør ikke stoppe på mellomledernivå på Lutvann leir.

Mer fra Dagsavisen