Dugnad og solidaritet

Det blir ingen tog i gatene og ingen torgmøter. Korona-pandemien er selvsagt årsaken. Men det blir digital markering og feiring. «Trygghet for helse og arbeid» er hovedbudskapet. Det treffer godt i en tid hvor kampen mot smitte og sykdom er førsteprioritet, og innsatsen for å trygge og skape arbeidsplasser må stå sentralt.

Hele Norge har nå samlet seg om en felles korona-dugnad. Regjeringen skal ha ros for at oljepengene nå sitter løst i den ene krisepakken etter den andre. Samtidig har opposisjonen på Stortinget presset på for å gjøre gode pakker enda bedre. Politiske kjepphester er satt på stallen. Myndighetene spiller på lag med næringslivet og fagbevegelsen. Dette er den norske modellen på sitt beste.

Ola og Kari følger lojalt rådene om smittevern og forbudene som er innført for å kunne slå ned epidemien. Nå er det dugnad og fellesskap som gjelder. Dette er solidaritet i praksis, i tråd med det beste innholdet i 1. mai-dagen.

Det måtte dessverre en pandemi til for at vi alle skulle bli sosialdemokrater. Det bør være et tankekors for politikere og velgere på begge sider av den tradisjonelle skillelinjen i norsk politikk.

Men det blir altså 1.mai-feiring i år også likevel. Nå er det nettet som blir samlingsplassen. Det blir livesending med appeller fra blant andre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og Ap-leder Jonas Gahr Støre. Det blir digitale 1. mai-tog og solidaritetskonserter som strømmes.

Det skal bli spennende å se om disse digitale aktivitetene vil bestå som et supplement når vi forhåpentligvis får en normal 1. mai neste år. Mange unge vil nok la seg fenge av å få 1. mai på en mer «moderne» måte.

1. mai er både en festdag og en kampdag. Helt siden 1890 har arbeidere verden over kjempet for arbeidstakeres rettigheter. Kampen for åttetimers arbeidsdag sto lenge sentralt. Reform etter reform har blitt kjempet fram av en aktiv og sterk fagbevegelse her i Norge. Lovfestet ferie, kortere arbeidsuke, arbeidsmiljølov og pensjon er fire eksempler.

I disse korona-tider er det trygt å ha et godt permitteringsregelverk og andre gode velferdsordninger i ryggen. Mange tar dette dessverre som selvsagte goder. Derfor er det nødvendig å minne om at det har vært motstand mot mange av disse reformene, både fra politisk hold og fra steile arbeidsgivere.

Og vi kan ikke hvile på våre laurbær. Den norske samfunnsmodellen må pleies og videreutvikles. Vi må også være forberedt på å møte tilbakeslag. På 1. mai handler det om både å slå ring om opparbeidede rettigheter og vinne nye kamper.