Djevelen ligger i detaljene

Det er jo litt bortgjemt, men i et såkalt «rundskriv», som er en slags veiledning om hvordan lover og regler skal brukes, har Finansdepartementet gjort det klart at vi brukere ikke skal betale mer enn det det koster staten å tilby oss en del tjenester.

Vi skal få dem til innkjøpspris, rett og slett.

Les også: «Innbyggerne ender opp med å leie sine egne institusjoner»

Nå viser en gjennomgang fra Riksrevisjonen – som har som jobb å holde regjeringen i ørene – at vi har betalt overpris. Ikke er det småpenger regjeringen har dratt inn ulovlig heller.

På gebyr for foto på førerkort og gjennomføring av teoriprøve har norske borgere betalt en regning til Samferdselsdepartementet som var 68,4 millioner kroner større enn det som er lov. Har du kjøpt eller solgt bruktbil er du kjent med tjenesten «Registrering i løsøreregisteret». For denne tjenesten har Nærings- og fiskeridepartementet krevd oss hele 268 millioner kroner mer enn de hadde lov til.

Dette er mye mer problematisk enn det kanskje kan se ut som.

For det første er det udemokratisk: Regjeringen gjør ikke det de skal. For det andre er det udemokratisk: Regjeringen sier at de gjør en ting, mens de gjør noe annet. For, som det knusende står i riksrevisjonens rapport: «Flere av gebyrordningene som er overpriset, blir ikke nedjustert til kostnaden for tjenesten fordi det ikke har vært funnet inndekning i budsjettet for å redusere den skjulte skatten».

«Den skjulte skatten».

Les også: – Gi gratis munnbind til folk med dårlig råd

Vi har en regjering som skryter av at den setter ned skattesatsene, men som er ute av stand til å ta konsekvensen av det. Når statens inntekter faller burde jo staten også redusere sine kostnader. Det gjør ikke regjeringen. Den bruker mer penger enn noensinne, men sender regninga videre.

Regjeringen Solberg har siden dag én valgt å finansiere synlige skatteletter med «skjulte skatteøkninger», for å låne Riksrevisjonens egne ord.

Hvem tjener på det?

Vel, setter du ned skattesatsene og gjør skattesystemet mindre progressivt, prioriterer du isolert sett i budsjettet ditt de som har de høyeste inntektene og de høyeste formuene. Det er ikke en politisk påstand, det er matematikk. Disse gruppene betaler en lavere andel av sin inntekt og formue i skatt, enn de gjorde før regjeringens endringer.

Hvem taper? Da må vi se på den andre siden av regnestykket: Hvem får relativt mindre i budsjettet når den første gruppa får relativt mer? Arbeidsledige som mister feriepenger. Svaksynte barn som mister brillestøtte. Foreldre som har barn med ujevne tenner må betale en større andel av tannreguleringen enn før. De som går på arbeidsavklaringspenger som har fått redusert kjøpekraften sin.

Listen over endringer regjeringen har gjort som øker kostnadene for folk er lang.

Les også: Forsker: Dette må til for å minke lønnsgapet mellom menn og kvinner

Ikke hele regninga for skattelettene finansieres med gebyrer. Den aller største delen finansieres fra vår felles sparekonto, Oljefondet. De tar penger som tilhører alle og gir dem til utvalgte grupper. Når du reduserer skattene og øker gebyrene og uttakene fra felleskontoen, sender du en trippel regning til de som sitter nederst ved bordet.

De som tjener og eier minst får lavere inntekt. De opplever at sparekontoen (Oljefondet) deres tappes. Og de får dyrere offentlige tjenester. Alt dette er lov, i motsetning til gebyrøkningene Riksrevisjonen beskriver. Men det er politiske valg regjeringen tar i budsjettene sine.