Distriktsoppgjør, klimabrøl og bom

Lokalvalgkampen forsvant i rikspolitikken.

Mandag er det slutt. Tirsdag skal seirer og tap fordøyes, valgkampen evalueres og spørsmålet stilles om hva resultatet kan få å si for stortingsvalget om to år. Vinnerne vil gå videre til neste valg med det mannskapet og den politikken de vant fram med. «Never change a winning team». Taperne må vurdere bytte av både folk og program. Ingen venter palassrevolusjoner i partiene. Det skjer normalt ikke etter et lokalvalg.

Arbeiderpartiet, som ifølge målingene ligger an til å bli valgets store taper, må granske hjerter og nyrer. Det grunnleggende spørsmålet er hvordan den tidligere ørnen blant partiene kunne ende som spurv i tranedans. Det kan bli en smertefull prosess.

Senterpartiet, som allerede er utropt til valgvinner, får det mye enklere. Det er bare å føre videre den knallharde kritikken av regjeringens sentraliseringspolitikk. Miljøpartiet De Grønne (MDG) blir trolig også en valgvinner. Partiet har truffet blink med sin hovedsak. MDG kan likevel ikke nøye seg med å surfe på den grønne bølgen fram til stortingsvalget. Det må hele tida utvikles ny grønn politikk.

Høyre snublet i valgkampen. Statsminister Erna Solberg har ikke klart å holde regjeringsflokken samlet. Regjeringen var nær ved å sprekke midtveis. Ingen norsk regjering har noen gang gått så uforberedt og lite samkjørt inn i en valgkamp som regjeringen Solberg. Forbedringspotensialet er enormt.

I motsetning til valgkampen i 2015, som var en lett gjenkjennelig og normal kommunevalgkamp der de lokale sakene dominerte, er årets valgkamp unormal. For fire år siden var de viktigste sakene skole, helse og eldreomsorg. Denne gangen har det vært distriktsopprør, klimakrise og bompengekjør. De nasjonale sakene har skygget for lokalpolitikken.

Jeg tror at mange velgere har gått lei av det. Undersøkelser av kommuenvalgene fra 1995 til 2015 viser at lokale saker er mye mer avgjørende for velgerens valg av parti enn rikspolitiske spørsmål. NRKs sak om aksjefondene til Jonas Gahr Støre fikk også en kort stund lokalvalgkampen inn på rikssporet.

Valgkampen vil særlig bli husket for statsminister Erna Solbergs ultimatum til Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad under bompengeoppgjøret i regjeringen. Aldri har Solberg-regjeringen vært nærmere en krise. Valgkampen har svekket Erna Solbergs regjeringsprosjekt. Firepartiregjeringen er i ferd med å gå i oppløsning. Hvis ikke regjeringen faller fra hverandre før stortingsvalget, tyder alle målinger på at den må gå etter stortingsvalget om to år.

Erna Solberg klarte å tvinge Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Infgolf Ropsrad på plass. Men de ble ikke lenge på plassene sine. Siv Jensen og Sylvi Listhaug kastet seg ut i valgkampen med partiets gamle rikspolitiske flaggsaker. Listhaug la ut et bilde på Facebook med påskriften «Norge skal ikke ta imot båtmigranter». Det forskrekket Kjell Ingolf Ropstad. Statsminister Solberg måtte rykke ut for å understreke at dette ikke er regjeringens politikk.

Siv Jensen skrev i VG at situasjonen med kvinnen i Al-Noor-Moskeen i Bærum som hilste kronprinsen ved å holde hånden til hjertet i stedet for å håndhilse, er eksempel på «snikislamisering». Trine Skei Grande reagerte voldsomt. Igjen måtte statsminister Erna Solberg rykke ut fra sin valgkampturné. Det foregår ingen «snikislamisering» av Norge, slo hun fast.

Sylvi Listhaug gikk rett i strupen på Venstre da hun påsto at regjeringens mål om at det bare skal selges utslippsfrie biler om seks år, er urealistisk. Miljøminister Ola Elvestuen svarte at Listhaug tar feil. Listhaug hadde likevel klart å så tvil om Venstres og regjeringens klimapolitikk.

Valgkampen er viktig for valgdeltakelsen, men den er som regel ikke avgjørende for velgernes valg av parti. De fleste holder fast ved sitt gamle parti. Svært få bestemmer seg i siste liten. Gjennomsnittet av meningsmålingene denne uka er ikke langt unna det nivået partiene lå på da valgkampen startet under Arendalsuka i midten av august.

Ap og Høyre har ifølge målingene begge svekket seg i løpet av valgkampen med om lag halvannet prosentpoeng. De to store er åpenbart blitt tatt på senga av distriktsopprøret og ungdommens klimabrøl. Utkant-Norges protester mot regjeringens politikk har sendt Sp til værs, mens klimakrisen har gitt MDG en kraftig medvind.

Frp har gjennom hele valgkampen måttet bære en tung sekk med bompenger. Innvandringskortet har ikke fungert. Dette har ikke vært Frps valgkamp. For KrF og Venstre var valget tapt før valgkampen startet. Regjeringsdeltakelsen har påført dem et stort handikap.