Diktatordomstolen

Det førte til en folkemordstiltale mot en statsleder. Men nå som en rettssak endelig er innen rekkevidde, advares det fra flere hold.

Nylig åpnet Sudans midlertidige regjering for å utlevere den tidligere diktatoren Omar al-Bashir til den Internasjonale strafferettsdomstolen (ICC). Om han blir utlevert og satt på tiltalebenken, vil det være første gang en statsleder må svare for tiltalen folkemord på dette nivået.

Den internasjonale straffedomstolen ble nedsatt i 2002, for å kunne rettsforfølge mennesker som står bak alvorlige forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og folkemord.

Tidligere har slike oppgjør ofte vært ført i ad-hoc domstoler som Arusha-tribunalet (Rwanda 1994) eller domstolen for det tidligere Jugoslavia (opprettet 1993). Tanken bak ICC var å opprette en mer permanent domstol for slike saker.

Tiltalen mot Omar al-Bashir har bakgrunn i forbrytelser begått under krigen i Darfur de første årene av 2000-tallet. I 2005 fikk daværende generalsekretær i FN, Kofi Annan en 177-siders rapport om krigsforbrytelser begått i Darfur, helt vest i Sudan.

I rapporten står det at regjeringsstøttet milits, Janjaweed, systematisk angrep og brant ned landsbyer i Darfur. Videre at de så ut til å gjøre dette for å «rense» områder for spesielt tre folkegrupper som Khartoum oppfattet som kritiske, fur, masalit og zagawa. Rapportens hovedbudskap, at sudanske regjeringsstyrker i Darfur drev en regelrett utryddelseskampanje, ble også fremmet av en svært vellykket kampanje i USA og Europa.

Ikke minst drevet fram av engasjerte kjendiser som George Clooney og Mia Farrow. Darfur-kampanjen engasjerte kjendiser på en måte man ikke hadde sett siden Bob Geldof og Bono fra U2 engasjerte seg for det sultrammede Etiopia nesten tjue år tidigere.

Rapporten, og det betydelige presset fra organisasjoner og politikere spesielt i USA, fikk ICC til først å stevne Omar Al-Bashir for grove forbrytelser mot menneskeheten i 2009. Deretter til å skjerpe tiltalen, slik at den nå også omfatter folkemord, i 2010. Dette var både første gang ICC stevnet en sittende statsleder, og første gang de stevnet en statsleder etter en folkemord-tiltale.

Men Omar Al-Bashir hadde selvsagt ingen planer om å reise til Haag for å bli tiltalt for krigsforbrytelser og folkemord.

Det skulle altså gå ni år fra tiltalene ble tatt ut til diktatoren selv ble avsatt, og enda noen måneder før det nå altså er åpent for at han kan utleveres.

Å få prøvd Omar Al-Bashir foran en internasjonal domstol er viktig, men kan også by på problemer. På den ene siden så sendes det ut et signal om at også statsledere risikere å stilles til ansvar. På den annen side har jo Al-Bashir hatt tiltalen hengende over seg i årevis uten at han har blitt utlevert til domstolen. Det var jo lite trolig at Sudan ville utlevere sitt eget overhode, men også en rekke andre stater har hatt anledning til å arrestere diktatoren i løpet av disse årene.

Omar Al-Bashir har blant annet reist på besøk til alle de mest innflytelsesrike statene i Afrika – Sør-Afrika, Nigeria, Etiopia og Egypt, uten å ha blitt anholdt. Alle disse landene har ratifisert avtalene som ligger bak ICC, og har formelt hatt et ansvar for å pågripe ham om han kom på besøk.

Det har de ikke gjort, embedet har beskyttet ham. Og dette gir jo et signal også til andre diktatorer som risikerer tiltale. Flere har for eksempel tatt til orde for å stevne Syrias diktator Bashir Al-Assad (navnelikhet tilfeldig) inn for ICC. For Al-Assad kan skjebnen til tidligere kollega Al-Bashir bære bud om at her er det viktig å klamre seg til makta, skal man unngå domstolen.

Videre kan det være at det er bedre i tilfellet Al-Bashir at han står til ansvar på hjemmebane. Han soner alt en toårig dom for korrupsjon i Sudan, og etterforskes også for sin rolle i kuppet i 1989, da han kom til makta. Etterforskningen kan komme til å utvides til også å gjelde krigsforbrytelser i Darfur, og det som i dag er Sør-Sudan.

Dette argumentet er blant annet blitt fremmet av Sudankjenner Alex de Waal, som har skrevet ganske omfattende om blant annet krigen i Darfur. Stilt inn for en sudansk domstol vil Al-Bashir måtte møte sine ofre på hjemmebane, og risikerer på alle måter en strengere straff. Ikke minst dødsstraff. For den nå aldrende folkemordtiltalte, kan ICC faktisk være en slags utvei.

Uansett om Al-Bashir stilles for retten i Khartoum eller Haag etter de svært alvorlige tiltalene som er rettet mot ham, så vil saken hans være viktig for hvordan internasjonal rettsorden i framtida vil håndheves. Det man uansett kan håpe på, er at man slår fast, nok en gang, at det å være diktator, det skal ikke innebære straffefrihet.