Kommentar

Dette er propaganda!

Den beste vaksinen mot falske nyheter er en god, kritisk presse.

Jeg mener å ha lest at østtyskere som bodde så nær grensen til gamle Vest-Tyskland at de fikk inn vesttysk radio og TV, hadde mindre tro på et bedre liv i vest enn sine landsmenn som bodde lenger unna. De var så vant med desinformasjon og propaganda fra egne myndigheter, at de heller ikke trodde på frie, vestlige medier.

TV-bilder som viste dagliglivet på den andre siden, med velfylte butikker uten kø og en livsstil som ble dømt som dekadent av det sosialistiske regimet, virket like fjernt som det glansbildet de samme myndighetene forsøkte å tegne av sitt eget undertrykkende regime i øst. For dem fremsto alt som propaganda.

I boka «Falske nyheter», som kom denne uka, skriver Bente Kalsnes om løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten. Boka bør leses av alle som har interesse av hvordan vi kan beskytte demokratiet vårt mot falske nyheter og desinformasjon. Ikke minst om hvordan begrepet «falske nyheter» også bidrar til å undergrave mediene og kritisk journalistikk, som er helt sentralt for vårt liberale demokrati.

Finne balansen

Boka bidrar til en nyttig begrepsrydding, innsikt i hvilke krefter som truer og hvordan, og har et lite frempek mot mulige løsninger. For ordens skyld nevner jeg at jeg satt i panelet på boklanseringen og fikk boka til gjennomlesning av forlaget.

Det er ingen tvil om at både den åpne debatten i den digitale offentligheten, og de skjulte strukturene bak plattformene, utfordrer vårt demokrati. Den gode nyheten er at i motsetning til tidligere tiders skjulte nettverk og lukkede rom, er det mulig å spore nettverkene og åpne opp dørene. All teknologi er tveegget. Der den gir oss utfordringer, gir den oss også muligheter.

Vårt ansvar ligger i å finne balansen i åpen og fri debatt og regulering av rammene rundt den, enten det gjelder personvern og ytringsfrihet, eller teknologiselskapenes strukturer, algoritmer og skatteregimer. Handlingsrommet er nok større enn vi tror, og der teknologiselskapene tidligere var kritiske til innblanding, ber de nå om politisk regulering.

Vi bør presse fram mer åpenhet og innsyn i både eierskap til nettsteder og finansiering av annonser og spredning av informasjon, og ikke minst om hvordan algoritmer er satt opp for å favorisere en type informasjon eller handlinger fremfor andre. Teknologien i seg selv er verken bra eller dårlig, men det er naivt å tro at den er nøytral.

Ekkokammer

Men ofte når det dreier seg om ny teknologi, ender diskusjonen opp med å slå fast hvor ille det har blitt, ikke hvordan det var før. Ikke for å underminere alvoret av hva vi ser i dag, men når vi snakker om ekkokamre og radikalisering, er ikke det et fenomen som kom med internett.

Eksempelvis sto partipressen sto sterkt i Norge fram til 1980-tallet, og ifølge Klassekampen var 119 av 200 registrert aviser knyttet til ett av partiene og et flertall av redaktørene hadde politiske tillitsverv. Ideen om pressestøtte kom fra Arbeiderpressen, som ifølge Wikipedia slet med enkelte av sine aviser på sekstitallet, selv om begrunnelsen da støtten ble innført var å opprettholde en differensiert presse.

Våre respektive ekkokamre var mindre dynamiske, men de politiske frontene og retorikken var ikke mindre polarisert før. I Europa så man også fremveksten av radikale grupper på både høyre- og venstresida, og vi opplevde mer terror i Europa i tidsrommet fra 1970 til 1994, hovedsakelig på grunn av regionale konflikter. Etter Sovjetunionens kollaps og sosialismens fall i Øst-Europa har vi fram til nå levd i dyp fred.

Når nye konflikter tegner seg på kartet, og ikke minst terroren rammer oss her hjemme, er det lett å peke på det som er nytt siden den gang. Men løgn, desinformasjon og propaganda er ikke noe nytt. Det har bare funnet nye veier. Vi må finne nye løsninger.

Mediene er under angrep

Den beste vaksinen mot falske nyheter, i den grad begrepet bør brukes, er en god, kritisk presse. Det nytter ikke lenger med falsk balanse og skjevt etterlatt inntrykk, som i teorien skal balanseres ut over tid. Mediene undergraver seg selv og sin egen troverdighet hver gang de mangler dekning for en overskrift eller ingress, hardvinkler saker eller tar dem for langt.

De blir dermed sårbare ovenfor krefter som har som intensjon å undergrave både deres troverdighet og vårt demokrati. Mediene er selv under angrep. Deres beste forsvar er å bli bedre på eget kjerneområde, nemlig balansert, kritisk journalistikk.

Da må de også være villige til invitere til den samme åpenheten og innsynet i egne metoder som de krever av andre, begrunne hvordan og hvorfor de velger ut en sak eller vinkling fremfor andre. For det er naivt å tro at selv god, kritisk journalistikk, er nøytral. Ikke minst må de være sine egne voktere og tørre å kritisere hverandre.

For når alt ser likt ut fra utsiden, blir vi fort østtyskeren som tror hun ser på det samme. Dette er ikke propaganda

Mer fra Dagsavisen