Det nye kvinneyrket

Skjer det noe med lønn og status når jurist blir et kvinneyrke?

En av Sovjetunionens mange måter å kritisere Vesten på var at kapitalismen holdt kvinnene nede. Kommunismen var bedre. Et av bevisene var at hos kjempen i øst var kvinnelig representasjon bedre ivaretatt i demokratisk valgte organer, hele veien opp.

Hos oss i vesten var det mye større overvekt av menn i kommunestyrer, parlamenter og kongresser.

Russerne hadde rett i dette. På overflaten. Men sannheten var at de kvinnelige parlamentarikerne i Sovjetunionen hadde liten reell innflytelse. For øvrig en virkelighet de delte med sine mannlige kolleger. Likestillingen var en kulisse. Den virkelige makten lå ikke i valgte organer, men i kommunistpartiet. Da muren falt i 1989 og Russland en kort periode var på vei mot demokrati, viste maktens sanne ansikt seg umiddelbart.

Ved det første flerpartivalget i 1990 falt kvinnerepresentasjonen like raskt og hardt som statuene av Lenin og Stalin.

Vi innleder dagens tekst med denne historien fordi Norge er midt i et svært interessant naturlig eksperiment.

Omsorgsyrkene er kvinnedominert. De som jobber i dem er blant de mest hardtarbeidende vi har i vårt samfunn, men sliter likevel med å heve lønna si.

Læreryrket var fra gammelt av et høystatusyrke av godt betalte menn. Dette endret seg da utdanningsrevolusjonen åpnet for at kvinnene kom inn i klasserommene. Lærerne i barneskolen i dag er ikke mindre viktig enn før, men plasseringen på status- og lønnsskalaen sammenlignet med oss andre er endret.

Jurister har tradisjonelt vært en gruppe med høy status, høy lønn og lav kvinneandel.

Dette har over tid endret seg i den grad at det nå er en svært stor overvekt av kvinner som studerer juss. Det blir mektig spennende å følge kohortene med jurister gjennom arbeidslivet etter hvert som de dominert av eldre menn går ut og de dominert av yngre kvinner kommer inn.

Skjer det noe med lønn og status når jurist blir et kvinneyrke?

Det er selvsagt flere effekter som kommer til å gjøre seg gjeldende. Juristene er godt organisert, det trekker lønna opp. At en gruppe vokser og blir stor gjør det på den annen side vanskeligere å heve lønna mye over gjennomsnittet.

Svært mange av juristene kommer dessuten til å bli saksbehandlere i offentlig sektor, som bruker flere andre mekanismer enn lønn for å tiltrekke og beholde folk.

Dessuten kommer effekten av at kunstig intelligens vi ta over mange oppgaver som advokater og jurister tradisjonelt har kunnet ta seg klekkelig betalt for.

Skrive og besvare klagebrev, lete fram rettskilder, slike ting.

Alt dette gjør det spennende både om det relative lønnsnivået for norske jurister går ned, og også om forskjellene mellom kvinner og menn går ned.

I framtida vil dyktige samfunnsforskere forsøke å skille alle disse effektene for å kunne fortelle oss hva det betyr for alle våre nyutdannede juristers mulighet til å forhandle lønn, at jurist har blitt et kvinneyrke.

Unge menn med ambisjoner om å bli partnere i advokatbyrå og fakturere 5000 kroner i timen trenger derimot neppe å frykte utviklingen. De jobbene kommer nok fortsatt til å være tungt dominert av menn.