Det mainstream media ikke skriver

Aldri sjekk en god historie. I hvert fall ikke hvis historien passer inn i det narrativet du ønsker å formidle.

«To stk. ble angivelig brutalt angrepet i Oslo for flere dager siden av en gjeng. Slått, sparket, mistet flere tenner og et øre er visstnok skåret i strimler. Antar at det ikke har skjedd siden media ikke skriver om det, eller er dette blitt så dagligdags at det ikke er nyheter?»

Leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen (Frp), «bare spør». Så fikk han til slutt svar. Saken ble bredt dekket, så fort voldshendelsen og hva som hadde skjedd ble bekreftet av politiet.

At såkalt mainstream media ikke tør å skrive om vold i Oslo er en anklage vi får ofte. Vi får også kjeft hvis det oppleves at vi blåser opp voldshendelser, eller bruker ord som «voldsbølge».

Raskt krimjournalistikk er vanskelig. Vurderinger av hva som kan skrives må skje kjapt. Feilaktige opplysninger kan få alvorlige konsekvenser for mennesker.

Derfor rådes vi gjerne til å trekke pusten litt før vi publiserer. Gå en ekstra runde. Ta noen ekstra telefoner. Det betyr ikke at vi ikke skal være modige i journalistikken. Men vi må skrive det som er sant.

Natt til 1. januar skjedde altså en alvorlig voldshendelse på Haugerud. Det ble utøvet grov vold, og det var en beboer på stedet som våknet av bråket, og meldte fra til politiet.

Da politiet kom dit, møtte de to menn som var alvorlig skadd, og som skal ha fortalt at de var blitt angrepet av tre menn. Ifølge politiet støtte en annen patrulje på tre andre menn på Trosterud noe senere.

De skal ha forklart at de hadde blitt utsatt for vold av to menn. Etter hvert ble sakene koblet sammen av politiet, og voldshendelsen er fortsatt under etterforskning.

Fordi politiet ikke tvitret om hendelsen, og fordi de heller ikke svarte på mediers henvendelser om saken i helgen, så har spekulasjonene dessverre fått god tid til å koke i sosiale medier. Særlig på en lokal Facebook-gruppe har det vært høyt engasjement. For her har det blitt hevdet at det ikke var tre, men 20 personer som hadde angrepet de to mennene.

«Ungdomsgjeng angrep to voksne menn», skrev Document.no. «Mediene som skjuler vold i innvandrerområder har et ansvar for radikaliseringen», skrev Resetts Helge Lurås i en kommentar.

Her forklarer han hvorfor Resett mente det var forsvarlig å publisere det som nå er stadfestet som feilaktige opplysninger. Han viste til formuleringer i en epikrise fra sykehuset, samt informasjon fra flere i miljøet på Haugerud.

Det er altfor tynt. Men Resett lot saken gå, og dermed fikk spekulasjonene enda mer næring. Særlig i deres eget kommentarfelt, der noen skal ha tatt til orde for å bevæpne seg.

I den lokale Facebook-gruppen på Haugerud, ble den feilaktige opplysningen om 20 mennesker beklaget. Flere lokale stemmer skriver at det er på tide å roe seg ned.

De maner til å stoppe spekulasjonene, og advarer mot hva det gjør med nærområdet deres. Den ene mannen som ble utsatt for vold har uttalt seg til VG om spekulasjoner om rasistisk vold mot etnisk norske: – Volden hadde ikke noe med at folk er flerkulturelle å gjøre. Man skal ikke skylde på det, sier mannen til VG.

Det er flere som bør ta til seg ordene fra lokalfolk på Haugerud, som ikke vil ha spekulasjoner og splittelse. At en stortingspolitiker bidrar til å spekulere en voldshendelse som er uavklart er alvorlig.

Og det som ligger mellom linjene i Steffensens tweet er enda verre. Han antyder at mediene lar være å skrive om alvorlige voldshendelser i Oslo fordi det skal være dagligdags. Han bygger opp et bilde av Oslo som en utrygg by, og bidrar til frykt, og en oppfatning av at man ikke kan stole på politi og media.

Det er ikke så rart at rykter begynner å gå i et lokalmiljø. Slike alvorlige hendelser er traumatiske, og når folk pisker opp stemningen med opplysninger som ikke er riktige, koker det fort over. Heldigvis hadde den lokale Facebook-gruppa noen fornuftige stemmer og en moderator som tok grep.

Sånn sett gjorde de en lang bedre jobb en de alternative mediene og politikeren som lot seg friste til å hevde at de tør der det såkalte mainstream media tier.