Kommentar

Det er en jungel der ute, lille venn

Mobbing, kjøpepress, prestasjonsangst. Kan vi ikke bare forby det for våre små?

– Nei, vennen min. Den videoen finnes ikke her hjemme i Norge, skjønner du. Vil du ikke heller se på Brillebjørn?

Guttungen strevde med å velge reaksjon. Var han sint, lei seg eller bare skuffet? Vi hadde nemlig gått i en felle. Noen øyeblikk med ro på familieferie hadde veid tyngre enn å passe på hva han faktisk satt og så på YouTube. Det begynte med noen korte barnesangvideoer med litt irriterende vokal. Men raskt fyltes feeden med videoer av en liten gutt som åpnet diverse pakker med leker.

Spiderman, Brannmann Sam, den snakkende racerbilen Lynet McQueen. Den ene videoen fulgte den andre. Med nærmest hypnotisk musikk som akkompagnerte den lille videoguttens hvin over stadig nye leker. Aldri har et barn med leker vekket mer avsky. Dette må være noe av det mørkeste vårt forbrukersamfunn har klart å legge til rette for. Men for målgruppen er åpenbart reaksjonen en helt annen. Såkalte unboxing-videoer, utpakkingsvideoer, er blitt et fenomen også for voksne. Da med teknologiske gjenstander istedenfor lekebiler.

Vi måtte si nei. Det har vi fortsatt med. YouTube brukes heretter med ytterst forsiktighet. Og det er vel akkurat sånn det skal være? Det er tross alt en del av foreldrerollen å følge med, og passe på hva barna eksponeres for.

Én ting er å regulere en treårings bruk av YouTube på foreldres mobiltelefon. En annen ting er å klare å følge med på en tiårings bruk av Snapchat eller hva nå enn som er det viktigste sosiale medium for aldersgruppa. Jeg gruer meg veldig til denne tida kommer. Men jeg blir nødt til å forholde meg til at barnet mitt vil få et liv på internett etter hvert.

Blir han mer rustet til å håndtere dette livet hvis vi nekter ham å bruke sosiale medier fram til han er «gammel nok»? Jeg tviler. Mange på 50 år er ikke nødvendigvis rustet til et liv i sosiale medier, men vi forbyr dem ikke å være der.

Skuespiller Ane Dahl Torp har tatt til orde for et sosiale medier-forbud for barn under 13 år. Mandag stilte hun opp i VG til diskusjon med Barneombudet, Inga Bejer Engh og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Ved første øyekast kan dette se ut som et høyst fornuftig forslag. En tiåring må da ikke på død og liv være på Facebook eller Snap? Og det hadde jo vært veldig greit å måtte vente med å forklare poden at internett er fylt av mye som ikke er bra for ham. Internett er for så vidt fylt av mye som ikke er bra for meg også, men jeg er voksen. Jeg skal jo vite bedre.

I dag har de fleste sosiale mediene en anbefalt aldersgrense på 13 år. Men barn kan likevel bli med dersom foreldrene tillater det. Tre av fire barn mellom 9 og 13 år er på sosiale medier. Vi vet at det skjer mye som ikke burde skje.

Grunnen til dagens grense er at nettjenester ikke får lov til å samle persondata om barn under 13 uten foreldrenes samtykke.

Blant argumentene for et forbud er at mye kan skje på sosiale medier som foreldre ikke er i stand til å få med seg. Det kan være mobbing mellom barn. Det kan være barn får kontakt med voksne de ikke bør ha kontakt med. Gjennom reklame i sosiale medier, eller eksponering for feil type forbilder kan barn påvirkes negativt.

Skolen må ta et tydelig standpunkt og samfunnet må sette en grense, mener Torp. Det er lett å være enig, men hvor realistisk er det at et forbud ville fungert?

At det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet ditt utsettes for er en hodepine. Men det er mange deler av et barns liv, også utenfor sosiale medier som voksne ikke får med seg. Vonde episoder på skolen eller skoleveien kommer ikke nødvendigvis fram over middagsbordet. Ryktespredning eller utfrysing kan pågå lenge uten at voksne vet om det. Da internett var en betydelig mindre del av barns liv, og sosiale medier ikke eksisterte, var det chattetjenester der gutt13 like gjerne kunne være mann63. Forskjellen er bare at det nå er så mange plattformer. Og alt er tilgjengelig gjennom mobilen som ligger i bukselomma.

Ane Dahl Torp tar til orde for en debatt som er viktig. Men løsningen er altfor enkel. Det mener Barneombudet også, som så treffende sa til VG mandag at: «Det blir litt som å kaste barnet ditt ut i et svømmebasseng dagen det fyller 13 år, uten noen form for svømmeferdigheter». Det hjelper ikke å nekte barn sosiale medier for så å la dem kaste seg ut i det etter en viss alder. Engh mener nøkkelen ligger i å gi barn mer kunnskap. Den kunnskapen bør i så fall både foreldre og skole ha ansvar for å formidle.

Sherpaforeldre, kalles de visst. Denne foreldretypen ønsker å beskytte barnet sitt mot det aller meste, selvsagt i beste mening. Men hvor rustet blir barna til disse foreldrene til å klare seg selv? Skrekken for hva våre barn kan bli utsatt for i oppveksten kan gjøre det fristende å låse dem inne på et rom uten nettilgang. Men de fleste skjønner at det ikke er noen løsning. Det er den vedvarende jobben med å snakke med barna, og hjelpe dem til å ta gode valg som gjør dem rustet til et liv på nett.

Enn så lenge har vi tydd til en hvit løgn hjemme om at lekevideoene på YouTube ikke finnes her i Norge. Men det nærmer seg en tid der vi må forklare hvorfor det ikke er lurt å sitte og se på reinspikka reklame i time etter time. Når den tid kommer hadde det vært ekstra fint om noen så potensialet for å fylle YouTube med mer enn reklame rettet mot barn. Det er mye som må skje for at sosiale medier skal kjennes trygt for barn under 13 år. Et forbud vil ikke gjøre mye annet enn at sosiale medier framstår som enda litt mer spennende for eventyrlystne og underholdningssugne barn.

Mer fra Dagsavisen