Det er bare å bite tennene sammen, folkens!

Finn roen og nyt tapeten i stua. Du vil se mye til den i tida framover, skriver Lars West Johnsen.

Den gode nyheten er at den bitre koronamedisinen hjelper, fikk Norge vite tirsdag ettermiddag. Men du må fortsette å ta den i lang tid. Det er bare å svelge.

Dette er en uvirkelig tid, sa Erna Solberg da hun igjen talte for folket i de vanskeligste tidene for landet siden 1940. Det er helt riktig av statsministeren å stå i front nå. Og la helsebyråkratene bli i andre rekke.

Det var hun som tirsdag ettermiddag kom med det skuffende, men akk så ventede budskapet om at tiltakene fortsetter. Å slippe opp nå, ville vært meningsløst. Og farlig. Allerede 12 mennesker er døde. Det tallet vil stige dramatisk og raskt hvis vi skulle gått tilbake til normalen nå. Samtlige tiltak fortsetter, men med skjerpede krav til avstand. To meter inne. Og ikke mer enn fem i grupper utendørs.

Det eneste som er sikkert, er nå at nesten alt er usikkert. Men tiltakene fungerer, og det må vi klynge oss til som ei lanterne i natten. Alt tyder på det, ifølge Folkehelseinstituttet. Men de vet ikke hvorfor og i hvilken grad. Derfor må vi alle akseptere at denne tilværelsen må fortsette en stund til. Det er et frustrerende anslag for et folk som er vant med å planlegge hver helg fram til jul.

En stund til. Det er bare å bøye nakken for oss alle. Bite tennene sammen. Og løfte i fellesskap. For vaksinen, til tross for en innsats uten sidestykke, kan være så mye som 18 måneder unna.

Tomme gater og torg: Vi skal holde oss hjemme. Ingen vet hvor lenge (+)

Helsedirektør Bjørn Guldvog sa tirsdag at han håpet å «lempe på tiltakene» over påske. Men da må tiltakene fortsette å dempe smitteraten, altså hvor mange de smittede rekker å smitte. Over påske får fellesskapet innblikk i hva slags handlingsrom helse- og politisk myndighet har til å innvilge oss litt mer frihet. Men det gis ingen garantier.

«Over påske» virker konkret. Men dette er det egentlig ingen grunn til å tro på eller håpe på. Han sier det mest for å gi oss et omriss av noe håpefullt, noe å feste blikket på. Lytt heller til Ernas håndfaste beskjed. Den er ikke til å misforstå: Kjøp brettspill. Glem hytta. Glem påsken. Det er bare å tørke tårene og rette seg opp i ryggen, og ta det som kvinner.

«Stor usikkerhet» gjentok og gjentok FHI-direktør Camilla Stoltenberg under et presseseminar i går. Det er store mørketall når det gjelder smitte i befolkninga. Men i takt med at FHI får mer informasjon og data om sykdommen, kan de utarbeide modeller. Om ei uke kanskje vil de kunne gi noe mer forutsigbarhet. Smittetallet var sannsynlig på 2,4 før samfunnsmedisinen ble satt inn, og er trolig på 1,3 nå. FHI tror ikke på skrekkmodellen der smittetallet er 2,4. Målet er å få den ned til 1. Men 1,3, der vi altså mest sannsynlig er nå, vil gi alvorlige konsekvenser for kapasiteten i helsetjenesten. Det er ikke bærekraftig.

Epidemien er bremset gjennom den innsatsen vi alle er med på å gjøre. Fra det banale som å vaske hendene til å være hjemme fra jobb for å passe barn som ikke får gå på skole og i barnehage, til å måtte gå den lange, tunge veien til NAV. I ukene og meget mulig månedene som kommer, må vi bare fortsette å gjøre plikta vår. Våre tålmodige hverdagsoffer kjøper helsemyndighetene tid til å bygge opp kapasiteten til å ta imot svært mange sjuke mennesker. Og opprettholde normale, ikke-koronarelaterte funksjoner.

Det vil bli verre før det blir bedre. I verste fall er 225.000 av oss smittet andre påskedag, ifølge modellene, og over 4000 er innlagt. I beste fall er det 140. Vi er uansett på vei inn smittestormen. Enten vi i fellesskap evner å slå den ned eller bare makter å bremse den. 

Keep calm and carry on, som Churchills briter sa da de forberedte seg til krigen. De vant til slutt.

Forlenges: Her er koronatiltakene