Den store skivebommen

«Project Big Picture» skulle revolusjonere engelsk fotball, og har vært i støpeskjeen til de amerikanske eierne til ligaens to mest populære klubber, Liverpool og Manchester United, i mange år allerede.

Prosjektet hadde en del gode ideer, og de ekstra pengene som hadde kommet lagene lengre ned i ligasystemet, breddefotballen og også kvinnenes Premier League tilgode hadde vært kjærkomne tilskudd i en tøff økonomisk hverdag. Derfor var det ikke så overraskende at det store flertallet av klubber i ligasystemet under Premier League var positive til prosjektet, siden det for de fleste av dem hadde vært en «quick fix» økonomisk. De fleste hadde heller neppe ambisjoner om opprykk til Premier League med det førte uansett.

25 prosent av inntektene til Premier League skulle skyfles nedover i pyramiden, mot bare fire prosent i dag. Samtidig skal fallskjerm-utbetalingene som i dag tilfaller lagene som rykker ned fra Premier League avvikles. Billettprisene på bortekamper skulle få et tak på 20 pund (240 kroner), og fem milliarder skulle settes av i et såkalt «rescue fund» for å redde klubber med heller skakkjørt økonomi nedover i ligasystemet.

Les også: «TV2 har ingen grunn til å beklage til Solskjær»

Det er alt vel og bra, men bakdelen som gjorde at prosjektet var dødfødt i utgangspunktet, var at de ni største klubbene i Premier League skulle få en vetorett over regelendringer, tv-rettigheter og hvem som skulle få lov til å kjøpe seg inn i andre klubber for all fremtid. Regelendringer som nå krever et flertall fra 14 av 20 klubber, og tv-rettigheter som tilsier at klubbene skal få lov til å sende opp til åtte livekamper på egne digitale plattformer.

Videre ønsket man å krympe Premier League fra 20 til 18 klubber. Samtidig vil bare to lag rykke ned, og laget på 16. plass i Premier League vil spille playoff mot lagene på 3.– 5. plass i Championship. Videre vil man kutte ut Community Shield og Ligacupen for å få færre hjemlige kamper. Det går tilfeldigvis hånd i hanske med flere storklubbers drøm om å opprette en ny europeisk turnering, der storlagene møter hverandre enda oftere og tjener enda mer penger på det.

Til å kalle prosjektet sitt «Det store bildet», har man her bommet ganske grovt på det store bildet. Det er begrenset hvor mange ganger det er gøy å se Liverpool møte Real Madrid, men rivaliseringen mot Everton og midtukekamper mot Stoke i ufyselig drittvær er det som gir engelsk fotball sin sjarm.

Å flytte engelsk fotball nærmere den franchise-modellen de har i amerikansk idrett vil være å grovt undervurdere fellesskapsfølelsen og tilhørigheten britiske folk har til sitt lokale lag, der lokal rivalisering er grunnsteinen i forholdet.

Les også: «De har øst ut penger som fulle sjømenn – og resultatet er deretter»