Kommentar

Den store rushtidsdugnaden

Vi må fremdeles tilpasse reisemønsteret vårt, særlig å unngå kollektivtransport i rushtida.

I 1918, midt under spanskesyken, sto følgende reklame på trykk i en amerikansk avis: «Sykle, og hold deg frisk!» «Som et sikkerhetstiltak mot influensa, bør du holde deg unna menneskemengder. Velg sykkelen til og fra jobben. Bare se på sykkelbudene, med friske farger i kinnene. De demonstrerer hva sykkelen kan gjøre for DEG. Enhver mann som lever et stillesittende liv TRENGER en SYKKEL. En som vil gi deg frisk luft, friskt blod i årene og en ny giv.»

I dag, 102 år senere, er sykkelen like genial, både for folkehelsa og for å overholde smittevernregler. Og tallene viser at stadig flere innser det samme: vi har hatt en økning i sykkeltellerne, og forhandlerne melder om stor pågang av folk som vil kjøpe elsykkel.

Les også: – Mange ønsker å sykle mer, men opplever ikke at det er trygt nok

Siden 2015 har vårtrafikken på Oslos sykkelveier økt med 50 prosent, og veksten fra i fjor til i år er på hele 16 prosent.

Slik sett var det kanskje et lite lyspunkt i den ellers dystre koronakrisen at den kom om våren. Muligheten for folk til å velge sykkelen er større nå som været er varmere, og snøen er borte. Og all erfaring viser at de som kommer seg på sykkelsetet, ofte blir der – også når høsten og regnet setter inn.

Den muligheten de ikke hadde under spanskesyken, er å jobbe hjemmefra. I byer som Oslo er det mange som har mulighet til å ha «hjemmekontor» enten hele eller deler av arbeidsuka og arbeidsdagen. Ideen om at alle må reise inn til en fysisk arbeidsplass til faste tider hver dag, er i ferd med å bli utdatert.

Koronakrisen har bidratt til å forsterke en trend som allerede var i gang, og få mange til å åpne opp øynene for muligheten til å jobbe hjemmefra. Dette kan ha store positive effekter for samfunnet. I dag bruker vi milliarder på å sikre framkommelighet for kollektivreisende, syklende, gående og bilister i rushtrafikken. Men veiene, bussen og sykkelveiene er lite trafikkert resten av døgnet.

Bare noen få timer i døgnet er det kø.

I disse dager forhandler Oslo og Viken stadig om hvilke samferdselsprosjekter vi bør satse på. Til sammen koster de titalls milliarder, i stor grad penger som kunne vært spart om vi reduserer rushtidstrafikken. Innføringen av rushtidsavgift og høye bompenger ville også være unødvendig om vi frivillig dropper å reise i rushtida.

Rushtida er for øvrig ikke bare en helserisiko nå under pandemien. Det er nettopp i rushtida vi har målt ulovlige og helsefarlige nivåer av svevestøv og nitrogenoksid i storbyene våre, et av de største folkehelseproblemene vi har.

Les også: Uenighet om Oslo-lufta: – Åpenbart at det er større utslipp fra en lastebil enn en personbil

Men inntil videre er det stadig bekjempelsen av viruset som er prioritet nummer én. Tiltakene mot korona-krisen har blitt lettet på, og stadig flere returnerer til kollektivtransporten. Den siste uken i mai var antallet passasjerer på kollektivtransporten oppe i 61 prosent av det den var før krisen begynte.

På de mest brukte rutene betyr dette at kapasiteten er i ferd med å overfylles.

I byen bor og lever vi tettere på hverandre enn i resten av landet, og sjansen for å ha nærkontakt med smittede er tilsvarende større. 70 prosent av nye smittetilfeller i Norge så langt i juni, har vært i Oslo, flest i bydel Alna og Søndre Nordstrand. Vi vet at dette også er bydeler der det har forekommet overskridelser på kapasiteten på kollektivtransporten.

Det kan altså ikke utelukkes at fulle busser og T-baner kan være en del av problemet.

Derfor er det viktig å minne om at den store koronadugnaden ikke er over, og at våre reisevalg på vei til skole og jobb er en viktig del av dugnaden. I Osloregionen må vi fremdeles tilpasse reisemønsteret vårt så langt det er mulig, særlig ved å unngå kollektivtransport i rushtida. Skoleelever og folk med kritiske og viktige samfunnsfunksjoner bør fortsatt ha førsteprioritet til buss, trikk og bane.

Hvis flere arbeidsgivere etter hvert reduserer bruken av hjemmekontor, vil det øke presset på kollektivtransporten ytterligere. Det er fullt forståelig at mange lengter tilbake til samvær med kolleger og venner på arbeidsplassen. For mange i Oslo er det heller ikke ideelt å forsøke å jobbe hjemme i leiligheter som i snitt er mindre enn i resten av landet.

Les også: Dagsavisen mener: «Ja til hjemmekontor»

Men sett i forhold til mange andre, mer inngripende og dramatiske tiltak, er bruk av hjemmekontor langt å foretrekke.

Selvsagt, ikke alle kan ha hjemmekontor, og ikke alle kan sykle. Men hvis alle som kan gjøre det, gjør det, så blir det lavere smitterisiko for alle som ikke har muligheten. De som må ta kollektivtransport, og de som må møte opp på jobben, fortjener god plass på T-banen, trikken og bussen til denne krisen er over.

Men når epidemien er over, bør rushtidsdugnaden fortsette, av hensyn til framkommeligheten, folkehelsa og klimaet. Altfor lenge har vi klamret oss fast til en måte å organisere arbeidslivet på som er veldig dyr, og skaper mest mulig kø, kork og kaos bare noen få timer i døgnet.

Med mer grønn politikk som tilrettelegger for sykling, og mer fleksibel bruk av hjemmekontor, vil vi ikke bare styrke smittevernet på kort sikt, men styrke folkehelsa og spare samfunnet for store kostnader på lang sikt, lenge etter at koronakrisen er over.

Mer fra Dagsavisen