Den gule fare

WEST PÅ LØRDAG: «Når marsipanens nærhet blir en trussel. Trøstespisingens tid er over oss»

Det stakkars, ursøte dyret pangolinen, det som ser ut som en levende kongle, får nå skylda for koronaen. Selv er jeg mer opptatt av faren punchpraliner nå utgjør for sommerkroppen.

Vi er inne i den tredje helga.

Men helg har liksom ikke den samme klangen når det bare er atter en dag i ei lang, lang rekke av dager. Og ikke er det egentlig lenger en anledning for gode protestanter til å kose seg. Det er ikke fortjent, egentlig.

Og ikke brudd med noe, ikke i kontrast til noe, bare mer av det samme.

Ikke egentlig dager for å unne seg noe annet enn på en tirsdag i livet. Altså det virkelige livet der ute før dette livet.

For tirsdag er nå som helg, og om vi ikke ser på det som en festkveld, så er det i hvert fall en anledning for trøst. For hva gjør vi når vi ikke kan gå ut? Når vi sitter i fengslene våre og skuler på våre medinnsatte? Vi spiser!

Noen er sågar så grådige at de spiser marsipankake på en torsdag. Men det er en annen skål.

Danskene brukte i dagene etter koronastenginga 50 prosent mer på dagligvarer. Og da gikk nok ikke hele investeringa til frukt og grønt. Det samme ser vi her hjemme, og en undersøkelse denne uka viste at vi bruker rundt 30 prosent mer på «mat».

Det er ikke mat. Vi vet alle hva det er.

«Har brukt to dager på å vurdere om jeg skulle kjøpe en eller annen treningsmaskin. I stedet gikk vi for kjøkkenmaskin med tilhørende iskremmaker. Det føles som om jeg har valgt side i denne krigen», skrev ei venninne på Facebook forleden. Jeg tror det er dekkende. Og godt oppsummert.

Tråden som fulgte var fornøyelig. Vi stapper i oss. Vi trøstespiser.

Det går i kjeks, i boller og vafler. Vi gir litt blaffen nå. Drar på litt ekstra smør på skiva, litt mer sukker i teen. Det er nok sunt å være litt usunne. Ja, hva er det franskmennene sier, laissez faire? La det fare.

«Brownies fire dager på rad sist uke ble avløst av en dag med kanelsnurr, fulgt opp med to dager med cookies, etterfulgt av solskinnsbolle i dag. Myndighetenes råd om isolasjon kommer til å bli overflødige når jeg etter hvert ikke kommer meg ut døra», skrev en i tråden.

Bergens store sønn Davy Wathne legger daglig ut en snutt på Twitter der han lager middag!

Og nesten 20.000 ser disse små dryppene av hverdagsgastronomi. Vi er umettelige.

Sjøl sliter jeg i møtet med påskemarsipanen i de forførende gule pakkene, som har forskanset seg foran alle landets kasser og ligger og venter på meg i bakhold. Opp med henda! Jeg er sjanseløs.

Og det er ikke for å generalisere eller stigmatisere mandler, noen av mine beste venner er mandler, men akkurat nå er de ikke bra for meg.

Men jeg kan ikke la være. Det er fortærende.

Mandler og melis – marsipan – med sjokoladetrekk, formet som tynne pølser, som man bokstavelig talt kan trykke ned på høykant, virker på meg som kryptonitt på Supermann. Uten sammenligning for øvrig.

Kos dere i helga, alle sammen. Og hold litt mer avstand. Kanskje også til kjøleskap, skuffer og skap.