Demokrati dør i mørke

Tre år med Donald Trump som president har forvitret noen av de mest grunnleggende fundamenter i et samfunn som gjennom århundrer har hyllet prinsipper som ytringsfrihet, rettssikkerhet og kontroll med den utøvende makt.

For den sittende president er dette fremmedord.

Riksretten mot ham vil mislykkes, fordi ingen republikaner i Senatet vil stemme for å felle ham.

Den republikanske lederen Mitch McConnell legger ikke skjul på hva som vil skje: Det republikanske flertallet i Senatet vil samarbeide i totalt samsvar med Det hvite hus i riksrettssaken.

Les også: Trump truer Irak med sanksjoner om USA kastes ut av landet

Bare en eneste republikansk senator, Lisa Murkowski, har protestert mot denne reservasjonsløse underkastelsen av Senatet mot den utøvende makt. Men heller ikke hun vil stemme mot Trump.

Det republikanske partiet er Trumps parti. Punktum.

Riktignok har en del veteraner fra det gamle partiapparatet dannet noe de kaller «the Lincoln Project», der de lover å bruke alle sine krefter på å hindre gjenvalg av Donald Trump. De vil «gjenopprette en ledelse av nasjonen og et styresett som verdsetter rettssikkerhet, anerkjenner alle borgeres verdighet og som forsvarer Grunnloven og amerikanske verdier hjemme og ute».

Ute av syne for kolleger vil mange republikanere i Kongressen nikke forsiktig bifallende til denne erklæringen. Men ikke en eneste en tør å etterleve den.

Det republikanske partiet er som et pisket hundespann som drar Trump gjennom ulendt lende.

Å bryte ut av rekken betyr ikke bare politisk utfrysing, men også utestengelse ved nominasjon og valg. De som ved innledningen til Trumps presidentperiode våget å opponere, John McCain, Bob Corker, Jeff Flake og et par andre, er ikke der lengre.

Les også: USAs 400 rikeste har ikke betalt mindre skatt siden 1920-tallet

Kvinnelige senatorer med et anstrengt forhold til presidenten, Susan Collins og Lisa Murkowski, tier mer enn de tør. Det republikanske partiet har svinebundet sin fremtidige skjebne til Donald Trump.

Dette er også bakgrunnen for angrepene på grunnleggende demokratiske rettigheter der republikanerne sitter med makten i delstatene.

Det skjer med forskjellige metoder og med manipulatoriske knep som skal sikre både valg av representanter til Kongressen og, selvfølgelig, gjenvalg av den sittende president.

Noe av dette går et par hundre år tilbake i tid, som gerrymandering der valgkretser konstrueres med ett eneste formål, nemlig å sikre det makthavende parti flertall og gjenvalg. I flere delstater der demokratene har hatt flertall ved kongressvalg, har republikanerne sikret seg flertall av delegater til Representantenes hus.

Ettersom delstatene har hånd om valglovene, har Høyesterett bare unntaksvis underkjent gerrymandering.

Etter gjennomføringen av borgerrettslovene i midten av 1960-årene har det vært vanskeligere å stenge minoriteter ute fra valgurnene. Men nå har flere delstater funnet smutthull.

Det er ikke lenger nok å registrere seg som velger (USA har ikke noe valgmanntall der innbyggere automatisk føres opp). Nå kreves det spesielle identitetskort som bare kan utstedes enkelte steder, og som krever både personlig fremmøte i lang tid før valget og som – selvsagt – koster penger.

Ved valget høsten 2018 ble tusener avvist ved valglokaler i sørstatene der kravet om spesielle identitetskort er mest utbredt. I delstaten Georgia gikk man så langt som til å stryke store velgergrupper (gjett hvem!) fra registrene.

Les også: Her er Trump løgnene vi husker best fra 2019

Enda mer snedig er de hindringer som legges i veien for at velgere skal komme til stemmeurnene.

I sørstatene har områder med en høy andel av afroamerikanere opplevd at valglokalet i deres område legges ned, med lang reisevei til neste lokale. I andre områder har man begrenset eller stengt adgangen til å forhåndsstemme.

Stemmmeundertrykkelse er blitt en idrett for de mest oppfinnsomme politiske operatører. Og alle hindringer har ett eneste formål: Å gjøre det vanskelig for minoriteter å delta i den demokratiske prosessen som et valg bør være.

Den dypere årsak til manipulasjonene ligger i selve befolkningsutviklingen. Om en generasjon – ca. 30 år – vil USA nå et demografisk vippepunkt – hvite (eller kaukasierne) vil bevege seg fra et flertall i befolkningen til et mindretall.

Den viktigste årsaken er veksten av hispanics, innbyggere med latinamerikansk bakgrunn.

Denne befolkningsgruppen har en like lang bakgrunn på det området som i dag er USA som amerikanere fra Nord-Europa. Men nyere innvandring og høye barnetall har økt andelen i befolkningen. Om en generasjon vil hver fjerde innbygger ha hispanic bakgrunn.

Sammenholdt med at det store flertall av dagens etniske minoriteter stemmer med demokratene (for afroamerikanere godt over 90 prosent), virker stemmeundertrykkelse som et desperat forsøk på å hindre den maktforskyvning som demografien peker i retning av.

Det første signalet om at det hvite monopol på makten i USA holder på å glippe var valget av Barack Obama som president.

Finnes det en person i denne verden som Trump hater mer enn noen annen, er det nettopp Obama.

Den kommende valgkampen i USA vil bli skitten, like skitten som Trumps presidentembete har vist seg å være. Valgkampen i 2016 ga Trump et ry som en stor kampanjeleder.

Ved brutale virkemidler, løgner, skjellsord, hjelp fra Russland til å sverte sin motstander, og gratis oppmerksomhet fra massemedia, kunne han seile inn til en tvilsom seier.

Hillary Clinton fikk 2,9 millioner flere stemmer, men manglet noen få tusen stemmer i delstater som kunne gitt henne seier.

Uansett hvem demokratene nominerer vil Trump fortsette i samme spor, og det later til at amerikanske massemedier lar ham gjøre det. Med få unntak drives ikke kritisk journalistikk rundt Trump.

Den sittende president trenger bare å ytre seg med skjellsord og vulgariteter, så stiller mediene ukritisk opp, slik det skjedde i 2016 da Trump under nominasjonskampen fikk mer enn 30 ganger større dekning enn alle andre republikanske presidentkandidater. For mediene, i særlig grad fjernsynet, er Trump ikke politikk. Han er underholdning.

Washington Post har egne ord for dette: «Demokrati dør i mørke».