De rødgrønne taper terreng

Borgerlige velgere har reagert positivt på at Frp brøt ut av regjeringen. Det viser partibarometeret fra Opinion. Velgerne må mene at en mindretallsregjering er bedre enn en flertallsregjering.

Det er et stort nederlag for Erna Solberg at hun mislyktes med sitt livsprosjekt om en bred borgerlig samling. Nå må hun gå til valg med et mindretallsalternativ, som ikke har noen sjanse til å få flertall. Hvis Frp holder fast ved sitt tidligere løfte om ikke å støtte en regjering partiet ikke er med i, lar ikke regjeringsalternativet Høyre, KrF og Venstre seg realisere selv med borgerlig flertall etter valget.

Fremskrittspartiet kan kanskje godta KrF som regjeringspartner, men vil aldri gå i regjering med Venstre etter alt som har skjedd mellom de to partiene i denne valgperioden.

Flukten fra «fengselet» har så langt gjort Frp godt. Partiet gjør sin sterkeste måling på to år med 15,1 prosent. Frp er tydeligvis på sitt beste når det står alene. Det trives åpenbart bedre i opposisjon enn i posisjon. Frp får nå velgere fra Høyre og KrF pluss hjemmesittere ved forrige stortingsvalg.

Om Frp oppnår mer i opposisjon enn det partiet klarte å få til i regjering, er et stort spørsmål. Partiet hentet tirsdag hjem en seier da det skviset ut mer penger fra regjeringen til pelsdyroppdretterne. Den avgjørende prøven på Frps makt som opposisjonsparti, kommer med statsbudsjettet til høsten. Hvis opposisjonsleder Siv Jensen viser seg mer lojal til regjeringen og statsbudsjettet, som hun som finansminister var med på å snekre, får Frp problemer med å holde på velgerne som nå strømmer til partiet.

Les også: For en måned siden var Sp dobbel så store som Frp. Nå er det dødt løp

Høyre går fram, men når ikke opp til 20 prosent. 19,4 prosent er langt unna valgresultatet på 25 prosent. Venstre har også vunnet på Frps brudd med regjeringen. Venstre ser endelig lyset etter mange måneder i den mørke tunnelen. Partiet er over sperregrensen med 4,2 prosent. Det har hjulpet at Frp er ute, og at det er blitt mer ro i partiet. KrF krabber også oppover, men når ikke opp til sperregrensen på 4 prosent. Til tross for at alle de borgerlige partiene har tjent på at regjeringen sprakk, får den borgerlige blokken bare 70 mandater. Regjeringen har 44 mandater. Det er altfor svakt til å sikre Erna Solberg gjenvalg som statsminister. Det kreves 85 for flertall på Stortinget.

Senterpartiet, de siste tre måneders suksessparti på Opinions partibarometer, faller under 20 prosent til 15,2 prosent. Sp og Frp er dermed jevnstore. For Sp og for den rødgrønne siden samlet sett, er det nok bra at det ikke er Frp som stjeler Sps velgere. Partiet avgir hovedsakelig velgere til Rødt, SV og Ap.

Sps velgerlojalitet er stor. Dagens oppslutning er nesten fem prosentpoeng høyere enn ved stortingsvalget. Men tida da det virket som om Sp steg mot himmelen, er nok over. Partiets hovedutfordring framover må være å holde fast på de velgerne partiet nå har. Det gjør Trygve Slagsvold Vedum og hans folk best ved å fortsette sin tøffe og effektive retorikk.

Skulle det glippe for Sp i fortsettelsen, kan det glippe for det rødgrønne flertallet. Ap klarer ikke å dra den rødgrønne vogna fram til valgseier. Partiet trenger betydelig drahjelp fra Sp, SV, Rødt og MDG.

På denne målingen får Ap 25 prosent. Det er dårligere enn det svake valgresultatet i 2017 på 27,4 prosent. Jonas Gahr Støre har ikke tjent noe på at hovedutfordrer Erna Solberg gikk på et voldsomt nederlag da Siv Jensen marsjerte rasende ut av hennes regjering. Det er overraskende at Stortingets største parti ikke klarer å markere seg bedre i de viktige debattene. Ap er tydeligvis best på programarbeid. Partiet bør legge vekk papirarbeidet og komme seg ut av kontorene.

De rødgrønnes oppslutning har for første gang på lenge falt fra over 100 mandater til 99. Det holder i massevis til å danne regjering. Men regjeringsalternativet Ap, SV og Sp har mistet flertallet som de hadde tidligere. Nå er Støre-regjeringen avhengig av støtte fra Rødt eller MDG får å få flertall i Stortinget. Kanskje må Støre gi opp tanken på en flertallsregjering, og i stedet innstille seg på å styre i mindretall. Slik Gro alltid gjorde.