De rødgrønne i spagaten

Opposisjonen på Stortinget presenterer i disse dager partienes alternative statsbudsjetter. Det er realpolitisk spill for galleriet.

Regjeringen til Erna Solberg har nemlig et parlamentarisk flertall i ryggen. Men de alternative budsjettene er interessant lesning når vi fester blikket på stortingsvalget i 2021. Forslagene fra Ap, Sp og SV spriker voldsomt, spesielt når det gjelder avgifter.

Det er riktignok kjente toner fra de tre rødgrønne partiene. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid at partiene drar avgiftstrykket i hver sin retning.

Mens SV vil øke avgiftene med 9 milliarder kroner, går Senterpartiet inn for å redusere dem med 3,7 milliarder. Og midt i denne spagaten står Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Han må slite voldsomt med å få de økonomiske endene til å møtes når han etter alle målinger å dømme, blir statsminister for en rødgrønn regjering om to år. Og enda tøffere blir det dersom også Miljøpartiet De Grønne skal være med på laget.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum var høy og mørk da han presenterte partiets alternative 2020-budsjett tirsdag.

Med gode meningsmålinger i ryggen har han naturlig nok store forhåpninger til at Senterpartiet blir en dominerende faktor i et framtidig rødgrønt samarbeid.

To år er riktignok lang tid i politikken, og mye kan skje fram til høsten 2021. Men den siste tids meningsmålinger gir Sp-strategene godt håp om at partiet kan doble stortingsgruppa.

Noen der i gården drømmer sikkert om at Sp blir landets største parti og dermed kan få mulighet til å gjøre skikkelig vei i vellinga ved neste korsvei.

I skattepolitikken er det mye samsvar de tre rødgrønne imellom, spesielt når der gjelder fordelingsprofil. SV vil øke det samlede skatte- og avgiftstrykket med 23 milliarder.

Ap nøyer seg med oppunder 10 milliarder mens Sp vil holde det samlede nivået uforandret. Her synes det store muligheter til å komme til enighet, på samme måte som under Jens Stoltenbergs regime.

De rike må belage seg på å betale mer til fellesskapet, mens de som har minst kan vente å få litt mer å rutte med.

Men det overrasker – og gir grunn til bekymring – at de tre rødgrønne drar så til de grader i forskjellig retning i avgiftspolitikken. Økonomisk er det åpenbart et stort problem, men det er også en kjempemessig utfordring klimapolitisk.

Sp vil gjøre det billigere å kjøre fossildrevet bil. SV vil gjøre det betydelig dyrere. Også når det gjelder avgift på biodrivstoff drar de tre partiene i ulik retning.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har et godt poeng når han peker på at avgifter slår inn flatt, og dermed rammer mest dem som har minst.

Samtidig kommer vi ikke unna at avgifter må brukes for å møte miljøutfordringene. Skatt etter evne bør imidlertid være hovedregelen. Sp etterlyser en stortingsmelding om hvordan avgifter slår ut.

En slik melding vil kunne gi et bedre faktagrunnlag å diskutere på. Derfor er det synd at Fremskrittspartiets Bård Hoksrud vender tommelen ned for tanken om en stortingsmelding.

Han frykter nok å få mer fakta på bordet. Det kan bli ubehagelig for dagens regjeringspartier, som siden 2013 har økt avgiftene med 6,3 milliarder.

Sp-leder Vedum minner om at han sto beinhardt på å holde et lavt avgiftsnivå da de rødgrønne styrte. Vi må kunne forvente at han får muskler til å stå enda hardere på dette standpunktet ved neste korsvei.

Det hører med til historien at Sp framhever fordelingseffekten av å sette ned avgiftene på bensin, diesel og strøm. Nordmenn som røyker og drikker er det derimot ikke så «farlig» med, for her plusser Sp på med økte avgifter.

Det er forståelig at de tre rødgrønne partiene blankpusser egen profil. De tre har tidligere gjennom åtte år bevist at de kan regjere godt sammen.

Derfor er det tydeligvis for tidlig å søke sammen i et felles alternativ som kan markedsføres i 2021. Men de rødgrønne bør ikke vente for lenge med å sette opp noen gjerdestolper for samlende politikk.

Erna Solberg må ikke få lissepasningen det er å kunne true med såkalt rødgrønt kaos.